Journalister fengsles og bankes opp

Reportere uten grenser har en årlig rangering over pressefriheten i 180 land. Zambia rykket opp fra plass 89 til plass 72 i 2013, men i år har de falt  videre ned til 93. plass.

– Myndighetene har prøvd å begrense internett ved å blokkere nettpublikasjoner, og det har nok bidratt til at Zambia har falt på rangeringen, sier Inge Amundsen, forsker ved Chr. Michelsens Insitute.

Amundsen forsker på blant annet bistand, demokrati og forholdet mellom stat og samfunn i afrikanske land, deriblant Zambia.

“Francis” jobber for en av avisene i Zambia. Han kjenner til journalister som har blitt sagt opp etter de har kommet med kritikk av myndighetene, og ønsker derfor å være anonym.

Han nevner nettsteder som Zambian Watchdog, som myndighetene blokkerte en periode. Han tror myndighetenes forsøk på å begrense internett på denne måten kan ha vært med på å trekke Zambia ned på pressefrihetsrangeringen.

Avstand mellom ord og handling

Inge Amundsen er forsker ved Chr. Michelsens Insitute, og har blant annet demokrati, stat og samfunn i Zambia som fagfelt. Amundsen påpeker at Zambia har et formelt demokrati med pressefrihet, men at det mangler ganske mye i praksis. Han sier det er ganske typisk for landene i regionen, også hos naboland som Malawi.

Kristin Skare Orgeret er professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og har jobbet mye med medier, pressefrihet og demokratiseringsprosesser i det sørlige Afrika. Hun presiserer at selv om Zambia fortsatt har en vei å gå for å sikre et fullstendig demokrati med full pressefrihet, så er situasjonen likevel bedre enn i flere av nabolandene.

–Zambia regnes for å være rundt midt på treet når det gjelder pressefrihet i regionen. I land som Zimbawe og Malawi er situasjonen mye mer prekær, påpeker Orgeret.

Fiendtlig mot pressen

“Daniel” jobber for en TV-stasjon i Zambia. Han vet hvilke konsekvenser det kan få hvis han kritiserer myndighetene offentlig, og ønsker derfor av hensyn til sin egen sikkerhet å være anonym.

– Dagens regjering har vært svært fiendtlige mot pressen. Journalister har en rekke ganger blitt banket opp for å prøve å rapportere en historie, og frykten for å bli forfulgt for å si sin mening og å protestere, har økt, sier “Daniel”.

Under valgkampen i 2011 lovte partiet til president Michael Sata, Patrotic Front (PF), større pressefrihet for mediene i Zambia. Isteden strammet Sata inn grepet da han kom til makten. Commitee to Protect Journalists skriver at journalistene i Zambia opererer svært forsiktig så de ikke skal komme i konflikt med myndighetene.

“Daniel” påpeker mye av det samme. Han tror at en av årsakene til at pressefriheten har blitt svekket, er at myndighetene har fått så stor makt at selv politiet kvier seg for å beskytte journalister når de blir utsatt for vold mens de jobber.

Professor Orgeret ved HiOA sier at Zambia gjerne ønsker å fremstå som et åpent og moderne demokrati, og prøver å ta skritt for å bedre pressefriheten, men hun påpeker at det ofte går to skritt frem og ett tilbake. Hun refererer til journalister i avisen Daily Nation som ble arrestert i desember i fjor, og tror det kan ha bidratt til å flytte Zambia nedover på listen over pressefrihet i verden.

Statssekretæren i informasjons- og kringkastingsdepartementet i Zambia, Bert Mushala, forteller til Journalen at det per idag ikke er noen journalister i fengslet i Zambia.

Zambias plassering på pressefrihetsindeksen fra Reportere uten grenser

Statsstyrte aviser

Alle de tre store nasjonale avisene Times of Zambia, Zambia Daily Mail og The Post er styrt av staten. The Post var tidligere den eneste store opposisjonsavisen i Zambia, og støttet Michael Sata mens han var i opposisjon. Etter at Sata kom til makten er dermed også denne avisen kontrollert av myndighetene.

“Francis” forteller at selv om han aldri har opplevd å bli direkte styrt av myndighetene, så hindrer selvsensur ham fra å jobbe helt fritt som journalist.

– Jeg må ofte tone ned artikler om politikere. Av og till utelater jeg informasjon for ikke å provosere myndighetene for mye, medgir “Francis”.

Forsker Amundsen sier at en del lokale radiostasjoner har vært mer regimekritiske. Dette har ført til at noen av dem har blitt stengt av myndighetene.

– De lokale radiostasjonene har nok en del påvikrningskraft, men blir svekket av staten som prøver å hindre dem, sier Amundsen.

“Francis” derimot mener at påvirkningskraften til de lokale radiostasjoene er minimal, selv om mange er i opposisjon til regjeringen.

– Et problem er at myndighetene trakasserer dem, men et annet er at det ofte er utrente journalister som jobber der. Dette kan være til hinder for god journalistikk.

Professor Orgeret sier at zambiske aviser har vært relativt gode og reflekterte innenfor de rammene de har for kritisk journalistikk, men at de den siste tiden har lagt seg flate for myndighetene isteden for å fylle rollen som vaktbikkje.

– Daily Nation er nok den eneste avisen hvor gode journalister tør å kritisere myndighetene, sier Orgeret.

Statssekretær Mushala forteller at det har vært en økning i antall private radio- og tv stasjoner. Han mener dette er et tegn på pressefrihet.

– Før Sata var det færre radiostasjoner, nå er det langt flere. Er ikke dette en forbedring?

Kart over ZambiaZambia: Zambia har en del å gjøre for å forbedre pressefriheten i landet, men er likevl bedre enn mange av sine naboland. Foto: Flickr

Innskrenket pressefrihet

Professor Orgeret har fulgt Zambia i 20 år og mener den nye regeringen ikke har gjort jobben sin når det kommer til pressefrihet.

– Det var mange år med et klima som ikke var så veldig fruktbart for ytringsfrihet og mediefrihet under president Rupiah Banda. Derfor var det desto større forventninger knyttet til siste valget i 2011 og løftene om at de ville gi større rom for en fri presse, sier hun.

Det har de ikke oppfylt og skuffelsen ble desto større. 

– Ved å arrestere noen journalister som publiserer kritiske artikler, så fører det nok til at andre vil holde seg på riktig side av streken. Selvsensur er et viktig begrep å ta med, og slike tilfeller gir veldig store ringvirkninger til andre journalister, sier hun.

“Daniel” sier at det er mange kritiske spørsmål han gjerne skulle konfrontert regjeringen med, men at han må pakke inn spørsmålene slik at de skal bli mer spiselige for myndighetene. Han mener at frykt og mangel på beskyttelse hindrer mediene fra å gjøre sitt beste.

– Selvfølgelig prøver vi. Vi gir hundre prosent, men gjør vi vårt beste? Nei. Det er for risikabelt.