– Kan bli eneste løsning mot hemmelighold

Framtiden til pressen i Nicaragua ligger i sosiale medier, mener journalist Stalin Lenin Andino Martinez.
Fredag, 16 mai, 2014 - 10:43

– Sosiale medier er nå vår eneste mulighet til å publisere det som blir holdt hemmelig, det er ingen andre steder å si det. Her håper vi på en framtid hvor vi kan være pro-aktive og informere folk om alle mulige saker, sier Stalin Lenin Andino Martinez.

I Nicaragua er nyhetsbildet styrt av enten de statlige eide mediehusene eller private selskaper, eid av mektige familier. Martinez jobber for TV-kanalen UdeM TV og stiller spørsmål ved avisenes troverdighet. 

– Hvor kan en finne pålitelig informasjon, når den ene siden av mediene er kontrollert av staten, mens den andre siden er sterkt påvirket av sine innflytelsesrike familier og selskaper, spør Martinez.

Sosiale nyheterDelt medielandskapTo ulike aviser kan gi to ulike virkeligheter. Foto: Alex Barth, Flickr

Han mener svaret er sosiale medier. Disse gir befolkningen en intern plattform der de kan dele de meningene myndighetene anser som kontroversielle.

Det er ingen statlige restriksjoner på internett i Nicaragua. 14 prosent av befolkningen hadde internett tilgjengelig i 2012. Selv om det er relativt få brukere av internett, har nettsteder som Facebook blitt en innflytelsesrik plattform. Antall facebookbrukere i landet steg fra 150,000 til 700,00 mellom 2011 og 2012, ifølge organisasjonen Freedom House.

Scarlette Roque Argeñal kommer fra Nicaragua og flyttet til Norge for ett år siden. Hun er en av dem som går til de sosiale mediene for å finne nyheter fra hjemlandet sitt.

– Jeg og mine venner deler linker med hverandre om ting vi er opptatt av. Det handler om viktige politiske saker, som verken regjeringen eller mediene prater om. Det er utrolig trist at det ikke skapes oppmerksomhet rundt dette, og at vi kun kan informere hverandre, sier Argeñal.

Martinez pa jobbSelv om regjeringen tilsynelatende lar opposisjonsavisene kritisere dem er det rapportert om tilfeller hvor journalister blir bestukket for å ikke sette den sittende regjeringen i et dårlig lys. Foto: Stalin Lenin Andino Martinez.Et korrupt medielandskap

Under det autoritære regimet som ble innført med president Daniel Ortega og den Sandinistiske Frigjøringsfront (FSLN) i 2007, har den frie pressen opplevd en tilbakegang. Mens Ortega jobber med å opparbeide seg total makt, er pressen nå svakere og mindre innflytelsesrike enn noen gang, ifølge Martinez.

– Med denne bakgrunnen står vi i den frie pressen overfor store utfordringer, mener Martinez. 

Martinez forteller at han og hans kollegaer jobber for private medier, og kan derfor si at de har en viss grad av pressefrihet. Situasjonen er derimot veldig annerledes for de som jobber i statlige medier.

– Om jeg setter staten i et dårlig lys i min redaksjon, vil ikke regjeringen sensurere dette bort. Men for de som jobber i statlige aviser er sensur en del av arbeidshverdagen. Regjeringen vil aldri tillate deg til å kritisere dem, slik opposisjonsavisene gjør, sier Martinez.

– Som journalist, opplever du at du sensurer deg selv?

– Ja, vi er nok mange som kjenner på at regjeringen kontrollerer en så stor del av medielandskapet at vi omtrent tvinges til å tenke, snakke og skrive kun om de bra tingene regjeringen gjør for Nicaragua. Eksempelvis tør vi ikke å oppfordre til et regjeringsskifte. Den slags atferd fører til at du mister journalistbevilgningen, eller blir satt i fengsel, mener Martinez.

Selv om regjeringen tilsynelatende lar opposisjonsavisene kritisere dem, er det rapportert om tilfeller hvor journalister blir bestukket for å ikke sette den sittende regjeringen i et dårlig lys.

I 2010 ble blant annet standupkomiker Luis Enrique Calderón tilbudt stipender til barna sine, og å få betalt huslånet sitt for å ikke drive satire på Daniel Ortega.

Protest Martinez sine journalistkolleger demonstrer mot regjeringens totalitære makt, med munnbind og bind for øyene. Foto: Cenidh NicaraguaSelvpåført sensur

En annen viktig faktor når det gjelder selvsensur er Nicaraguas konservative kultur, samt en sterk katolsk stat, som fører til at journalister unngår visse tema, som blant annet abort.

– Abort er ulovlig, og ikke akseptert av katolikkene. Men det finnes også de som misliker denne loven. Slik må jeg finne en middelvei, for å ikke krenke folks religiøse overbevisning eller bryte loven, sier Martinez.

Scarlette Roque Argeñal sier at hun savner å se mediene diskutere et tema hun er opptatt av, men som har forsvunnet i en mannssjåvinistisk kultur.

– Her om dagen fikk jeg en link som handler om mishandling av kvinner, noe som er et alvorlig og stadig større problem i Nicaragua. Og det rare er at jeg så aldri denne saken i mediene. Og det er heller ingen reaksjon fra regjeringen. Folk må jo få vite om dette problemet, slik at vi kan gjøre noe med det, forteller Argeñal.

Martinez og hans journalistkolleger har laget en film, der de demonstrerer mot regjeringens kontroll over deres yrke. Den viser også at de forsøker å komme seg inn på pressekonferanser, men at det ender i kamp mot opposisjonen. Filmen kan ses her, med spansk tale.