Lekkasjene som rystet USA

Det startet med en anonym e-post som sa «Jeg er en betrodd ansatt i etterretningstjenesten». I dag er avsenderen verdens mest ettersøkte mann.
Fredag, 9 mai, 2014 - 13:51

National Security Agency (NSA) er et amerikansk forvaltningsorgan som har ansvar for å drive signaletterretning mot utenlandske mål.

Den 6. juni 2013 rapporterte The Guardian at NSA ved hjelp av en topp hemmelig rettskjennelse, hadde samlet inn millioner av telefondata. Disse dataene hadde NSA ubegrenset tilgang til i tre måneder. Telefondataene hadde de samlet inn fra Verizon, et av USAs ledende telefonselskaper.

Avdekkingen kom som et sjokk på den amerikanske befolkningen, men det skulle vise seg å bare være den første i rekken av avsløringer. 

Dagen etter avslørte The Guardian at NSA brukte et program som heter PRISM til å samle informasjon fra søkemotorer og sosiale medier som Facebook og Google.

Samme dag gikk president Barack Obama ut og forsvarte overvåkningen. Han hevdet den var balansert mot respekten mot privatlivets fred.

ObamaPresident Barack Obama gikk ut og forsvarte NSAs overvåkning. Foto: Christopher Dilts/Flickr.  

Overvåket hele verden

Den 8. juni slapp The Guardian den største bomben av dem alle. Avisen hadde bevis på at NSA hadde analysert og visualisert overvåkningsdata fra hele verden, ved hjelp av et program som heter «Boundless Informant».

Avsløringene fortsatte. Kilden hadde bevis på at USA sto bak omfattende hacking av datamaskiner i Kina og Hong Kong i 2009, at det britiske NSA (GCHQ) hadde avlyttet telefonsamtaler på G20 toppmøtet i 2009 og at USA har overvåket kontorene til EU i Washington og FN i New York.

Sto frem som varsler

Det var journalisten Glenn Greenwald og dokumentarfilmskaperen Laura Poitras som først møtte kilden.

Det viste seg at han skulle gi dem de største etterretningslekkasjene verden noensinne hadde sett. Lekkasjer som kom fra en organisasjon som tidligere hadde virket ugjennomtrengelig.

JournalistGlenn Greenwald var en av journalistene som fikk i oppgave av Edward Snowden å avdekke lekkasjene. Foto: Gage Skidmore/Flickr.  

Kilden Greenwald og Poitras, og en tredje journalist fra The Guardian, Ewan MacAskill, hadde fått informasjonen fra, var den da 29 år gamle tidligere etteretningskonulenten Edward Snowden.

Han hadde jobbet ved NSAs lokale operasjonssenter i Hawaii, før han sa opp jobben og tok farvel med kjæresten sin. I all hemmelighet reiste han til Hong Kong sammen med fire bærbare pc-er med store mengder kryptert informasjon.

Det var på Kowloon hotell i Hong Kong de tre journalistene satt en uke i strekk fra 1. juni for å intervjue Snowden. I midten av juni resulterte det i en 12 minutter og 34 sekunder lang video, der Edward Snowden står frem og forklarer hvorfor han ble vår tids mest kjente varsler.

- Jeg vil ikke leve i et samfunn som gjør slike ting, sier Snowden til The Guardian i den eksklusive videoen.

Siktet for spionasje

Dagen etter at videoen ble sluppet, sjekket Edward Snowden ut av hotellet i Hong Kong. USA annullerte Snowdens pass og FBI-direktøren anklaget ham for spionasje.

Snowden skapte internasjonalt kaos da han forsøkte å få asyl i Latin-Amerika og i 20 andre land, deriblant Norge. Den 1. august fikk han innvilget en midlertidig oppholdstillatelse i Russland, der han fortsatt oppholder seg.

Heksejakt på The Guardian

I august fikk også den britiske avisen The Guardian merke hvor mye disse hemmeligstemplede dokumentetene betydde. Britiske NSA beordret journalistene som hadde jobbet med saken til å ødelegge datamaskinene sine.

Luke Harding var en av journalistene som måtte ødelegge pcen sin. Han kom i år ut med boken “Snowden-filene”, der han forteller historien til Snowden, Greenwald og Poitras. I februar snakket han om boka på Fritt Ord i Norge.

Se video om hva han sier om pressefriheten i USA og det at The Guardian måtte ødelegge datamaskinene sine:

Edward Snowden tok med seg flere tusen dokumenter fra NSA. Ifølge journalisten som først møtte Snowden, Glenn Greenwald, er avsløringene langt fra over.

- Jeg har klart å sette sammen et team som jobber med å sortere dokumentene. Det er snakk om titusener av dokumenter. I tillegg er de brukket opp i deler, de er teknisk vanskelige og hvert dokument er som et puslespill. Derfor har jeg til nå konsentrert meg om de store nasjonene, sier Greenwald til Dagbladet.