Skjebnesvanger tid for Ukraina

Ukraina befinner seg inneklemt mellom Europa og Russland, noe som i stor grad preger den politiske situasjonen i landet. Mens ukrainere i vest ønsker et tettere samarbeid med Vesten og EU, finner man en betydelig russisk minoritet øst i landet. Dette danner, sammen med landets urolige fortid, bakteppet for konflikten som blir mer dramatisk for hver dag som går.

Få oversikten over situasjonen i Ukraina med vår interaktive tidslinje.

Når det gjelder pressefrihet, eies flere av Ukrainas store mediehus av oligarker. Den nå avsatte presidenten, Viktor Janukovitsj, forsøkte å skaffe seg kontroll over oligarkene, og dette har i stor grad påvirket medielandskapet i landet. Den 22. februar i år ble Janukovitsj avsatt, men oligarkene sitter fortsatt på mediemakten i landet. I Øst-Ukraina preges nå mediedekningen av antivestlig propaganda fra russiske TV-kanaler.

Blant verdens mest korrupte

Den østeuropeiske republikken Ukraina ligger nord for Svartehavet og grenser til Romania og Moldova i sør, Ungarn, Slovakia og Polen i vest, Hviterussland i nord og Russland i nord og øst. I tillegg til den etnisk ukrainske majoriteten i landet, finner man en stor russisk minoritet, samt flere andre, mindre minoriteter

Demonstrasjonens episenterDet var her på Maidanplassen i Kiev at demonstrasjonene i Ukraina begynte. På det meste var 700 000 personer tilstede samtidig på plassen. Foto: Frode Nagel DahlOmrådet har vært bebodd i tusenvis av år, men det var først på 800-tallet at det såkalte Kiev-riket ble dannet. Etter å ha ligget under flere andre land det neste årtusenet, ble Ukraina på slutten av 1700-tallet innlemmet i Det Russiske Imperiet.

Kun avbrutt av en kort periode tidlig på 1900-tallet, skulle ikke landet vinne tilbake sin uavhengighet før Sovjetunionen kollapset i 1991. Seks år senere ble landets grunnlov vedtatt.

Ukraina sliter med flere alvorlige samfunnsproblemer. Den utbredte korrupsjonen blir ofte regnet som det største hinderet for en sunn demokratisk utvikling i landet. 

Finanskrisen setter spor

Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen førte forsinkede økonomiske reformer og privatisering til en økende misnøye blant befolkningen.

I 2004 brøt den fredelige Orangerevolusjonen ut, da den samme Viktor Janukovitsj som ble avsatt den 22. februar i år, ble anklaget for valgfusk. Høyesterett bestemte at det skulle gjøres gjenvalg og Janukovitsj måtte se seg slått av en av Orangerevolusjonens helter, Viktor Jusjtsjenko.

Ukraina ble hardt rammet av finanskrisen som begynte i 2008. Landets økonomi krympet med 14 prosent i 2009, og folket så seg lei på regjeringen. I 2010 kom Janukovitsj til makten etter å ha beseiret Julia Timosjenko.

Mange omkomneKiev ble gjort om til en krigssone i januar og februar. Mange demonstranter og politimenn måtte bøte med livet. Foto: Flickr/Sasha MaksymenkoVoldsomme kamper

Etter lang tids forhandling med EU, valgte Janukovitsj i november 2013 å skrote samarbeidet til fordel for en ny avtale med Russland. Som følge av dette brøt de såkalte Maidan-demonstrasjonene ut. Demonstrantene ble angrepet av opprørspoliti i januar, noe som førte til voldelige sammenstøt mellom demonstranter og politi.

I februar kulminerte trefningene i voldsomme kamper der det har blitt anslått at over 80 personer mistet livet. Den 22. februar ble Janukovitsj avsatt. Ukrainas ambassadør til Norge, Yurii Onischenko, uttaler at han tar avstand fra Janukovitsj-regimets opptreden under demonstrasjonene.

Russland intervenerer

For å beskytte sine interesser gikk Russland inn på Krim-halvøya den 27. februar i år. Makthaverne i den Uavhengige Republikken Krim stemte for en gjenforening med Russland og bestemte at en folkeavstemning om spørsmålet skulle avholdes.

Den 16. mars gikk befolkningen på Krim til urnene og hele 95,5 prosent stemte for en gjenforening med Russland. Mange har sådd tvil om troverdigheten til resultatet, men Russland holdt fast ved sine krav og vedtok en fullstendig annektering den 21. mars.

Janukovytsj.jpgDen avsatte presidenten, Viktor Janukovytsj, provoserte fram situasjonen i landet da han avslo en handelsavtale med EU november 2013. Foto: Flickr/Marco ResidoriDen store minoriteten av tatarer på Krim-halvøya frykter en russisk overtagelse. Da Krim lå under Sovjetunionen, ble hele tatarbefolkningen deportert til arbeidsleirer, hovedsakelig i Uzbekistan.

Frykt for borgerkrig

I etterkant av Russlands annektering av Krim-Halvøya har situasjonen spredt seg til andre byer i Øst-Ukraina. I opprørernes hovedsete, Slovjansk, pågår stadig kamper mellom separatister og nasjonalister, og i Odessa mistet 44 mennesker livet i en dødsbrann påsatt av ukrainske nasjonalister den 2. mai.

I en folkeavstemning om Øst-Ukrainas framtid den 12. mai hevdet prorussiske separatister at ni av ti stemte for uavhengighet. Likevel går det fram av noen kilder at kun en femdel av befolkningen gikk til stemmeurnene i separatistbyene Slovyansk og Mariupol. Ledelsen i Kreml har sagt at de vil respektere folkets vilje og støtter opp om valgresultatet.

Den 25. mai avholdes presidentvalg i landet – en helt nødvendig handling dersom landet skal unngå borgerkrig, mener vestlige ledere. Fra separatistenes side hagler beskyldninger om fascisme og ekstrem nasjonalisme hos presidentkandidatene. En talsmann i den øst-ukrainske regionen Lugansk, har uttalt at regionen nå vil boikotte valget.

Fakta.jpgHovedstad: Kiev

Folketall: 44 millioner (2013)

Areal: 603 550 km2

Grenser til: Romania. Moldova, Ungarn, Slovakia, Polen. Hviterussland og Russland

Offisielt språk: Ukrainsk (65 prosent)

Nasjonaldag: 24. august, uavhengighet fra Sovjetunionen