Tidlig ute med sterkt vern for ytringsfrihet

Benjamin Harris forsøkte seg allerede i 1610 med en slags avis. Den gikk under det lange navnet “Publick Occurences, Both Foreign and Domestick”, og ble utgitt i Boston, Massachusets. Harris så til London, og ønsket seg en ukentlig avis som de hadde der. Det ble det imidlertid ikke anledning til, da han ikke fikk tillatelse av kolonimakten Storbritannia.

Under kolonitiden så den første varige avis dagens lys i Amerika. Den 24. april 1704 ble første utgave av Boston News-Letter publisert.

Den hevdet å være skrevet av autoritetene, og inneholdt først og fremst nyheter fra politikk i London, krigføringer i Europa og oversikter over skipsankomster, ulykker, omkomne og den slags.

Etiske problemer

I 1733 skjedde en enkelthendelse som har hatt betydning for den amerikanske pressefriheten. Da ble redaktør og journalist John Peter Zenger tiltalt for ærekrenkelse av regjeringen, etter å ha skrevet kritisk om en guvernør han mente var korrupt.

Klikk på punktene på tidslinjen for å lese fakta. (artikkelen fortsetter under)

Om det Zenger skrev var sant eller ikke, var irrelevant for saken; å kritisere en guvernør var uakseptabelt. Da Zengers advoktat Andrew Hamilton forklarte at dette var en sak om frihet og retten til å skrive det man vil, endret juryen mening.

Det endte med at Zenger ble frikjent. Prinisippet om frihet til å ytre seg ble senere en del av Grunnloven, og en viktig del av de amerikanske rettighetene.

Ytringsfrihet fra 1789

Den 4. juli 1776 ble den amerikanske uavhengighetserklæringen vedtatt. USA ble et selvstendig land etter flere hundre år som koloni. I 1787, ble Grunnloven vedtatt, og deretter The Bill of Rights, de ti første tilleggene til grunnloven.

Bill of Rights gir det amerikanske folket rettigheter som ytringsfrihet og religionsfrihet, og USA var det første landet med en grunnlov som hindret Kongressen i å vedta lover som begrenset disse rettighetene. Det første tillegget i Bill of Rights er det som handler om ytrings- og pressefriheten.

Klikk på video for å se USAs historie

Siden lovfestelsen har Bill of Rights vært det viktigste vernet for ytrings- og pressefriheten i USA, og førte blant annet til at Jay M. Near i 1931 ble frikjent for sterke rasistiske uttalelser.

Senere ble en annen journalist frikjent for å ha publisert usannheter og faktafeil om offentlige personer – da disse måtte regne med å tåle hardere medbør fra avisene.

Dermed var ytringsfriheten tidlig godt etablert for den amerikanske pressen. Fra januar 2014 slår en amerikansk høyesterettsdom fast at bloggerne har de samme rettighetene.

Nasjonal sikkerhet

Historien viser at ytringsfriheten står sterkt i USA. Den norske historikeren Ole Moen har USA som spesialfelt. Han sier at rettighetene regnes som særlig viktig for befolkningen.

– I USA er friheten hellig og kommer foran andre lover. Ytringsfriheten har forsvart nynazistene når de har demonstrert i gater der store deler av befolkningen er jøder, og Ku Klux-klan når de har brent kors i hagen til afroamerikanere.

Moen forklarer at pressefriheten på tross av dette ikke er så omfattende som man skulle tro.

– Selv om USA formelt sett har en større presse- og ytringsfrihet enn mange andre land, er den i praksis innskrenket på grunn av regjeringens tilbakeholdelse og hemmelighold. Pressefriheten er betraktelig innskrenket når det gjelder nasjonal sikkerhet.