Tror TV-mediet vil fortsette å dominere

Flere og flere holder seg oppdatert via TV-skjermen i Bangladesh. – Jeg tror den trenden kommer til å fortsette, spår professor ved Universitetet i Nordland, Masudur Rahman.
Fredag, 9 mai, 2014 - 13:46

Rahman kommer selv fra det asiatiske landet. Selv om han nå holder til i Nordland i Norge, følger han mediebildet i Bangladesh nøye. I landet finnes det 27 TV-kanaler. Bare én av dem, Bangladesh Television, er statseid. Det samme gjelder for radiomediene, hvor Radio Bangladesh er eneste statseid kanal i et privat radiolandskap.

De siste årene har TV-mediene tatt mer og mer over i Rahmans hjemland. Tall fra 2012 viser at 74 prosent av landets innbyggere ser på skjermen ukentlig, og lite tyder på at et annet medium skal ta over som det ledende i landet.

Professoren ser ikke for seg at den trenden skal stoppe med det første.

– Hvert år øker TV-tallene i Bangladesh. Jeg tror nok også flere leser aviser enn før, men gapet mellom medienes oppslutning tror jeg vil fortsette å vokse i årene som kommer, mener Rahman.

Veldig tilgjengelig

Tidligere undersøkelser har vist at så mange som 43 prosent av innbyggerne i Bangladesh ikke kan lese. Også den enkle tilgangen til TV er en avgjørende faktor for hvorfor mediet dominerer i Bangladesh.

– Det er det eneste underholdningsmediet folk har. Og så er det billig. Har du ikke en TV selv, kan du gå over til naboen og se på. TV har langt større påvirkningskraft i Bangladesh enn for eksempel aviser, sier Masudur Rahman.

Ingen endringer

I fjor var Rahman, som er førsteamanuensis ved fakultetet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Nordland, kritisk til flere av TV-stasjonene, og hvordan de brukes som politiske talerør.

Han har ikke endret oppfatning i løpet av 12 måneder.

– Det er fortsatt tilfelle. Når de kommer til makten, bruker allianser og partier TV-kanalene som sine egne propagandamaskiner, sier Rahman.

Helt det samme inntrykket sitter ikke Golam Rahman med. Han jobber på Universitetet i Dhaka, ved fakultetet for massekommunikasjon og journalistikk.

– Slik jeg forstår det, er mediene svært levende i Bangladesh. De fleste aviser og TV-kanaler er frie til å skrive og diskutere hva de vil, også politisk og sosialt. Selvfølgelig er utfordringene for journalister der, men våre journalister er modige overfor situasjonen og uttrykker sine nyheter og meninger, sier Golam Rahman.

 

Golam RhamanProfessor i journalistikk og massekommunikasjon ved Dhaka universitet i Bangladesh. Foto: Solveig Steien

Fornøyd med engelskspråklige aviser

I fjor fantes det 473 aviser i Bangladesh. 198 av dem ble utgitt daglig, 121 hver uke, mens resten av dem varierer i utgivelseshyppighet.

Mens Masudur Rahman mener TV-kanalene er preget av propaganda, nevner han flere eksempler på aviser han mener er både objektive og kritiske.

– Særlig avisene på engelsk har god standard. To eller tre skiller seg positivt ut. Daily Star er veldig god journalistisk. Mange utenlandske som jobber i Bangladesh, leser den avisen regelmessig. Også Bangladesh Observer, Independent og Financial Express har ganske god dekning, forklarer Rahman.

Dilemma for mange journalister

Mens de organiserte journalistene i Norge er medlem i Norsk Journalistlag, har de flere valgmuligheter i Bangladesh.

– De har profesjonelle organisasjoner som Bangladesh Federal Union of Journalists (BFUJ). Det er også en organisasjon som heter Dhaka Reporters Union (DRU). Samtidig finnes det særorganisasjoner for eksempel for krimreportere og finans- og businessjournalister, sier Golam Rahman ved Universitetet i Dhaka.

Det finnes også en egen forening for kvinnelige journalister i Bangladesh. Den heter Bangladesh Nari Sangbadik Kendra.

Grunnsteinen i den norske journalistikken er Vær Varsom-Plakaten. Det finnes også etiske retningslinjer i Bangladesh, men Masudur Rahman er usikker på hvor mye innvirkning retningslinjene har på journalistikken.

– Vi har etikk i Bangladesh, men det avgjørende er hvor mye journalistene blir påvirket av eierne. Jeg mener journalistikk som helhet har kommet langt i Bangladesh, men samtidig er det et problem at mange journalister er redde for å miste jobben hvis de skriver noe som motstrider eiernes meninger. Det er et dilemma for mange, sier Rahman.

Kilder: infoasaid og internetworldstats