– 40 prosent av studentene betales for å spionere

– Befolkningen i Kina har opplevd kulturrevolusjon, og de vet hva demonstrasjoner og sosial uro kan medføre. Derfor er myndighetene veldig strenge på internettbruk, og de følger veldig godt med, sier Robert Vaagan.

Han er førsteamanuensis ved institutt for journalistikk og mediefag på Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har selv kinesiske studenter på sine kurs, og forteller at mange av dem ikke vet om hendelser vi i den vestlige verden ser på som allmenn kjent.

– Jeg har kinesiske studenter hvert år som går på mine kurs her, og de har aldri en gang hørt om demonstrasjonen på Den himmelske freds plass i 89. Det er sensurert bort og luket ut, sier Vaagan.

Blokkerte sosiale medier

De fleste sosiale medier er i dag blokkert i Kina, og erstattet med egne lokale varianter. En kinesisk student i Oslo forteller at det er mange forskjeller på sosiale medier i Kina og sosiale medier i Norge. Hun har kjennskap til flere som har blitt nektet visum inn til Kina for å ha uttalt seg i media, og ønsker derfor å være anonym gjennom hele artikkelen.

– En av forskjellene er at kinesiske sosiale medier er mer delt opp. For hvert store sosiale medie, har vi minst to lokale. For eksempel i stedet for Twitter, har vi Weibo og Sina Weibo. I stedet for Youtube har vi Youku og Tudou. Dette bryter opp den internasjonale dominansen, sier hun.

Det er imidlertid mulig å komme seg over blokaden ved å bruke et såkalt VPN-nettverk. Altså et smutthull som går via et annet datanettverk i utlandet.

– Jeg har en profil på Facebook for øyeblikket, men kommer ikke til å ha tilgang på denne når jeg drar tilbake til Kina, med mindre jeg benytter meg av VPN, forteller studenten.

Fengslet etter internettinnlegg

I 2013 ble aktivister som hadde postet internettinnlegg som var sett mer enn 5000 ganger, eller delt mer enn 500 ganger fengslet. Dette kommer frem i en rapport fra Amnesty i februar.

– Hvis jeg husker rett har vi mellom 20.000 og 50.000 internettpoliti, forteller studenten.

En artikkel publisert i Dagbladet i 2013 tilsier imidlertid at dette tallet er mye høyere. Ifølge Dagbladet og BBC er det over to millioner kinesere som er ansatt for å overvåke resten av befolkningens internettbruk. I tillegg til dette forteller studenten at myndighetene bruker de sosiale mediene til å fremme egen propaganda.

– For å promotere nasjonens image er det mennesker som er ansatt for å skrive positive kommentarer om styresmaktene, og rykter tilsier at hvis man legger ut innlegg som er positive overfor myndighetene blir de betalt rundt fire kroner, forteller hun.

Spionerer på medstudenter

Ifølge nyhetsbyrået Reuters, brukte kinesiske myndigheter i 2011 mer penger på internettovervåking enn på det militære forsvaret. Denne påstanden kan ikke Vaagan uttale seg om, men han understreker at myndighetene nok bruker store ressurser på spionasje og overvåking.

– I Kina er det slik at 40 prosent av studentene er betalt for å spionere på de resterende 60. Og når det da er 1,3 milliarder mennesker som bor der så er det jo klart at dette koster. Dette har jeg fra flere muntlige kinesiske kilder, men jeg kan ikke navngi dem, forteller Vaagan.

Chen DonsmineDonsmine sier at internettovervåkingen kun er problematisk hvis man er politisk aktiv. Foto: Trygve MatreBryr seg ikke om å bli overvåket

Chen Donsmine studerer informatikk på Universitetet i Oslo. Han synes ikke det er problematisk at han blir overvåket på nettet i Kina, og sier at mange medstudenter mener det samme.

– Jeg, i likhet med mange andre, er ikke så veldig politisk interesserte, så da byr ikke internettsensuren på store problemer. Derfor syns jeg egentlig det er greit. Jeg kan imidlertid forstå at det blir et problem for de som er politisk aktive, forteller Donsmine.

Også student Tang Qí Yàn April deler Donsmines holdning, og forteller at internettovervåking ikke er noe hun plages av.

– Jeg håper ikke du tror dette er hjernevaskede svar, men jeg tror ikke det skaper så mye problemer for min egen del, rett og slett fordi jeg ikke bryr meg så mye om politikk. Det er kun sensitiv informasjon om politikk som blir sensurert, og ikke så mye som utenforstående tror, sier April.