Australsk presse fikk munnkurv av høyesterett

Australske ABC Media Watch publiserte i august 2014 en reportasje der de diskuterte en stor avsløring gjort av WikiLeaks, men de sa verken hva saken handlet om eller hvem som var involvert, det hadde de nemlig ikke lov til.

Dokumentet Australia aldri skulle lese

Saken mediene ikke fikk lov til å publisere, inneholdt navn høyt oppe i Reserve Bank of Australia-systemet. De ble beskylt for å ta imot millioner av dollar i bestikkelser. Dette skal de ha gjort for å sikre kontrakter om såkaldte plastsedler med myndighetene i Malaysia, Indonesia, Vietnam og andre land. Plastsedlene blir regnet for å kunne erstatte papirpenger om noen år.

Dokumentet WikiLeaks publiserte, inneholder navnene på 17 internasjonale politiske skikkelser inkludert Vietnams president Truong Tan San, Vietnams statsminister Nguyen Tan Dung og Malaysias statsminister Najib Razak.

Høyesterett i delstaten Victoria sendte ut et forbud mot å dele innholdet den 29. juni samme år. De australske mediene hadde altså ikke mulighet til å rapportere om avsløringene, selv om de var fullt tilgjengelige på nett.

Binder for øynene til australsk offentlighet

Forbudet forbyr altså enhver form for dekning av de påståtte bestikkelsene som involverer flere asiatiske presidenter.Julian AssangeJulian Assange under en demonstrasjon i London

– Med dette forbudet, det verste i manns minne, knebler ikke bare den australske regjeringen den australske pressen, de blinder også for øynene til den australske offentligheten. Dette er ikke bare et spørsmål om den australske regjeringen unnlater å gi denne internasjonale korrupsjonssaken offentlig innsyn gjennom mediene, skrev den australske WikilLeaks-utgiver Julian Assange rett etter avsløringen. 

Mot rikets sikkerhet

Høyesterett i Victoria har begrunnet forbudet med rikets sikkerhet, og at innholdet kan være skadelig for Australias internasjonale relasjoner. Les mer om andre lover som innskrenker pressefriheten her.

– Begrepet rikets sikkerhet er ikke ment å fungere som et teppe for å dekke over alvorlige korrupsjon-påstander som involverer offentlige tjenestemenn i Australia eller andre steder. Denne saken er av offentlig interesse og det er derfor viktig at pressen skal være i stand til å rapportere om den, la Assange til.

Australske The Guardian skriver at høyesterett forklarer forbudet med at australske medier og medie-advokater har hatt behov for et rammeverk for å behandle saker med sensitiv informasjon.

Folket leste mot alle odds

WikiLeaks avslørte ikke bare bestikkelsene fra de asiatiske presidentene, men også munnkurven mediene fikk i etterkant. Flere medier valgte derfor å lage saker om at WkiLeaks hadde avsløringer pressen ikke kunne skrive om. Dette førte til at en storm av lesere gikk inn for å lese det myndighetene ønsket å skjule for dem.

Da Media Watch kontaktet høyesterett i Victoria for å spørre om munnkurven de hadde fått, fikk de beskjed om at forbudene i seg selv var hemmelige. Høyesterett ville heller ikke si hvor mange slike forbud de hadde vedtatt.

I alt tror man det har blitt lagt ut over 200 forbud mot å publisere saker med sensitivt innhold.

Fire år igjen av forbudet

– Dette forbudet hindrer både den australske offentligheten og det internasjonale publikum fra å vite hva disse utenlandske og mektige menneskene kan ha gjort, om de enten er involvert i grov korrupsjon eller ikke, og australske domstoler burde ikke ta på seg rolla som undertrykkere av viktig offentlig informasjon, sa Nick McKenzie i Fairfax Media til ABC News kort tid etter avsløringen.

Forbudet mot australske borgere og medier ble satt til å gjelde i fem år, i juni er det altså fire år igjen til saken kan publiseres i australske medier. En journalist som velger å publisere hele eller dere av innholdet til tross for forbudet, kan risikere en lengre fengselsstraff.