Drømmer om et sekulært samfunn

Den 24. april i år ble den pakistanske aktivisten Sabeen Mahmud skutt og drept etter å ha deltatt i en debatt om statlig sensur. Debatten ble holdt i Balochistan, som er den fattigste delen av Pakistan og utgjør et stort område vest i landet.

Mahmud ble kjent i Pakistan for sine kampanjer mot religiøse ekstremister og for sitt forsvar for blasfemiske filmer som pakistanske myndigheter valgte å sensurere. Høyesterett i Pakistan diskuterer nå om landet har sviktet de pluralistiske og sekulære verdiene.

– Hvis noen blir utpekt som blasfemisk, er ofte mobben i gang med forfølgelsen før staten en gang rekker å ta ut tiltale, sier Atta Ansari, som er norsk-pakistaner og journalist i NRK. Ansari mener at et av problemene med blasfemilovene er aksepten for at folket kan ta loven i egne hender. Denne aksepten ser ut til å spre seg blant befolkningen, politivesenet, myndighetene og militæret.

Lynsjemobben

Mange pakistanere som utfordrer islamismen, staten og strafferettsystemet, blir ofte anklaget for blasfemi. I Pakistan er en slik anklage nærmest en dødsdom. Den pakistanske blasfemiloven forbyr bespottelse av det hellige  og latterliggjørelse av andres tro. Loven forbyr også ahmadiyya-muslimer, en egen undergren i islam, å kalle seg muslimer.

Det er ikke uvanlig med mobbing og lynsjing av dem som blir anklaget for blasfemi. Ofte er ofrene minoriteter, som ahmadiyya-muslimer.

Faisal Sohail er infosekretær i

Ahmadiyya Muslim Jama’at i Oslo. Han mener ahmaddiya-muslimene, i tillegg til å bli undertrykket av det pakistanske samfunnet, også er diskriminert i det pakistanske lovverket.

– I 1974 vedtok et enstemmig pakistansk parlament at ahmadiyyaer ikke var muslimer, sier Sohail og legger til at blasfemilovene i landet blir brukt mot minoriteter.

Minoriteter utsatt

Pakistan stiftet minoritetsdepartementet i 2008 i et forsøk på å styrke minoritetenes rettigheter. Shahbaz Bhatti ble utnevnt som landets første minoritetsminister. Bhatti uttalte at blasfemilovene i Pakistan ble brukt for å terrorisere minoriteter og mente at ahmadiyyaene var spesielt utsatt. I 2011 ble han drept i et attentat.                                                                                           

– Det som er blasfemi for noen, er religion for andre, sier Sohail.

Han vil at Pakistan skal kvitte seg med blasfemilovene og mener at disse lovene ikke er islamske. Han viser til Medinapakten som var en enighet om likhet og samarbeid den muslimske profeten Muhammed inngikk med forskjellige minoriteter i Medina, deriblant jødene. Pakten fant sted i 627 og Sohail beskriver den som en sekulær pakt.

– Det står ingen steder i Koranen at blasfemi er en forbrytelse som skal være straffbar, sier Sohail.

Siden 1992 har 51 personer som er blitt anklaget for blasfemi, blitt drept før en rettssak fant sted. Mørketallene er store. Pakistan er et av landene som scorer lavest på frihetsindekser, og et av landene som scorer høyest på antall drepte aktivister.

Ikke en teokratisk stat

– Vi tar utgangspunkt i det fundamentale prinsippet at vi alle er likeverdige borgere av en og samme stat, sa Muhammed Ali Jinnah i 1947, og la til at Pakistan ikke skulle være en teokratisk stat. Han var en av Pakistans fremste landsfedre under etableringen av landet, og bursdagen hans er en helligdag i Pakistan.

Ansari mener at Pakistan, fra dette perspektivet, ble grunnlagt som en sekulær stat. Han peker likevel på en rekke historiske hendelser som har utfordret dette.

– Pakistans president fra 1977 til 1988, Zia ul-Haq, drev en voldsom kampanje for å islamisere landet og innførte også sharialover, sier Ansari. Flere av landets blasfemilover kommer fra denne perioden.

Fremskritt på dagsorden

Mordet på Sabeen Mahmud i april har aktualisert spørsmålet om Pakistans sekulære og demokratiske verdier. Å være aktivist eller kritiker har i en årrekke vært livsfarlig i Pakistan og nylig diskuterte høyesterett i Pakistan hvorvidt landet trenger et klarere sekulært lovverk.

Høyesterettsdommer Asif Saeed Khosa pekte på Tyrkia som et eksempel.

En annen høyesterettsdommer, Mian Saqib Nasir, stilte spørsmålet om hvorvidt et politisk parti med en tydelig sekulær profil ville fått oppslutning i det pakistanske folket. 95 prosent av den pakistanske befolkningen er muslimer, og ifølge en undersøkelse gjort av PEW Research Center, mener 81 prosent av disse at Pakistan bør styres etter sharialover.

Kritisk presse

Atta Ansari peker på at den pakistanske journalistikken er en viktig bidragsyter til fremskritt, åpenhet og gjennomsiktighet i samfunnet.

– Dawn, The News, Express Tribune og Herold er eksempler på kritiske pakistanske redaksjoner som motsetter seg misbruk av makt, sier NRK-journalisten. I tillegg mener Ansari at det har vært en eksplosjon av fjernsynskanaler som tar i bruk gravende journalistikk.

Journalistene i disse mediene har avslørt mange korrupsjonskandaler i Pakistan.

Ifølge høyesterett må det en folkeavstemning til før landet kan sette i gang en sekulariseringsprosess.