Folket har liten tiltro til pressen

– At mediene er korrupte, er ikke en kjent virkelighet, men en underforstått en, sier journalist Alie Sonta til Journalen.

Sonta forteller at 70 prosent av mediehusene i Sierra Leone har problemer med å klare seg på egenhånd økonomisk.

– Økonomien er en av grunnene til at pressen ofte ikke er helt uavhengig når journalister rapporterer, forklarer Sonta.

Omtrent halvparten av befolkningen i Sierra Leone mener mediene i landet er ekstremt korrupte, ifølge organisasjonen Transparency International.

Mindre korrupsjon

– Det er vanlig at journalister ber om penger for å publisere artikler, forteller sosialantropolog Robert Pijpers.

Nederlenderen kjenner Sierra Leone godt, og han mener mediene er frie, men at det likevel er mye korrupsjon i landet.

Pijpers har selv opplevd korrupsjon på nært hold i form av betaling for tjenester.

– Lønningene i Sierra Leone er veldig lave. Mediene trenger å få støtte. Mediene har forskjellige interessefelt og allianser, forklarer Pijpers.

En gjennomsnittlig månedslønn for journalister i landet er på omtrent 100 dollar.

På Transparency Internationals rangering over hvilke land som har minst korrupsjon, kom Sierra Leone på 119. plass. Totalt var 175 land med i rangeringen. Sierra Leone har klatret 15 plasser de siste fire årene.

Mener politiet er mest korrupt

Politiet i Sierra Leone ble kåret til den mest korrupte offentlige institusjonen i en nasjonal undersøkelse i 2013. Resultatene fra 2010 og 2013 viser at det er liten forskjell på resultatene, og at folks oppfatning av politiet var like ille da som nå.

Hele 79 prosent av befolkningen mener politiet er ekstremt korrupte, ifølge Transparency International.

Kristian Kyllesø arbeidet som seniorpolitirådgiver for FN i Sierra Leone i år 2000. Hans oppgave var å jobbe med hele politiorganisasjonen for å endre og forbedre politisystemet.

Han mener politiet i dag fungerer bedre enn noen sinne, men han forteller også at politiet fortsatt ikke er helt fritt for korrupsjon.

Kristian KyllesoKristian Kyllesø, her i Sierra Leone med lokale Kemoh. Foto: Privat

– En av grunnene til at det går noe bedre nå, er at politiet får bedre betalt. Det var skammelig dårlig før. På det verste, i år 2000, var månedslønnen en sekk med ris, sier Kyllesø.

Han opplevde også korrupsjon på nært hold. En av kollegaene hans viste seg å være korrupt. Samtidig som de arbeidet for å forhindre politiets korrupsjon i Sierra Leone, tok denne mannen imot flere bestikkelser.

Kyllesø forteller at den vanligste formen for korrupsjon i politiet var såkalte “road blocks”. Dette besto av trafikkontroller hvor politiet mottok bestikkelser for å la bilene kjøre videre.

Kyllesø hadde tilgang til både fjernsyn og trykte medier under sitt opphold i Sierra Leone. Han følte han fikk god informasjon, men han fikk følelsen av at noen ting ikke stemte.

– Jeg opplevde at avisene sympatiserte med de ulike krigsgruppene mot slutten av krigen. Det virket ikke som de var uavhengige, sier Kyllesø.

Applikasjon for å forhindre korrupsjon

I oktober 2014 utga Anti-corruption Commission Sierra Leone (ACC) en applikasjon for mobiler som skal gjøre det enklere å rapportere om korrupsjon.

ACCs Koloneh Sankoh sa at applikasjonen er et verktøy for å rapportere om korrupsjonshandlinger til ACC og at den kan brukes av de som ønsker å være anonyme.

Sankoh beskrev applikasjonen som en måte å få folk til å føle seg mer trygge på.