Journalister trues og bestikkes

– I Argentina er pressefriheten og ytringsfriheten to forskjellige størrelser. I teorien er det ytringsfrihet, men i praksis begrenses mange argentinske journalister av selvsensur fordi mediene deres mottar økonomisk støtte fra regjeringen, forteller den danske journalisten Rune Harritshøj, som til daglig jobber som Sør-Amerika-korrespondent i Buenos Aires.

Begrenser pressefriheten

Sosiolog Fabian Mosenson sier de har pressefrihet i Argentina, men at regjeringen forsøker å begrense den.

– Regjeringen prøver for eksempel å få gjennom lover som kan begrense makten til Clarín-gruppen, som eier flere av de argentinske mediene, sier Mosenson.

BBC melder at argentinerne er blant de største medieforbrukerne i Sør-Amerika, og medietilbudet i landet er stort.

Rune Harritshøj skriver at man på enhver frokostrestaurant i Buenos Aires finner et fjernsyn som viser nyhetsprogrammer. I enhver taxi strømmer ulike radioprogrammer ut av høyttalerne, og i enhver frisørsalong ligger morgenavisene klare til å bli lest.

Rune HarritshøjRune Harritshøj jobber som Sør-Amerika-korrespondent. Foto: Privat/Gjengitt med tillatelse.Vil ikke jobbe for argentinske medier

I tillegg til å ha jobbet som Sør-Amerika-korrespondent for dansk og norsk presse, har Harritshøj også skrevet for den engelskspråklige avisen Buenos Aires Herald. Han fikk i 2012 og 2014 tilbud om fast jobb i avisen.

Harritshøj sa nei på grunn av dårlige arbeidsvilkår. Han sier at det er tøft å jobbe som kritisk journalist i Argentina.

– Mange kritiske argentinske journalister mottar trusler, og det er få journalister som har tid og råd til å drive kritisk journalistikk. Selv om noen journalister skal være uavhengige, så er det mange som likevel mottar støtte fra forskjellige interessegrupper, sier Harritshøj.

Mange argentinske journalister lar seg bestikke, og det er lite respekt for pressens rolle, mener han.

– Noen argentinske journalister selger faget til høyestbydende. Det er helt normalt at journalister mottar økonomisk støtte for å skrive “den riktige” versjonen. De som betaler kan for eksempel være et politisk parti eller en virksomhet, sier han.

Vaktbikkje i bånd

I Argentina har de ingen offentlighetslov. Det kan gi utfordringer for argentinske journalister. 

– Beslutningsprosessene i Argentina er ekstremt lukkede. Regjeringen har ikke en forståelse for at pressen er viktig for de demokratiske prosessene og overvåkningen av de forskjellige instansene, slik som i Skandinavia, sier Harritshøj.

Sosiolog Mosenson sier at det er vanskelig for argentinske journalister å finne riktig informasjon.

– Et av hovedproblemene her i Argentina, er Indec, National Statistics and Censuses Institute. Indec tilsvarer Statistisk sentralbyrå i Norge. Når regjeringen ser tall og rapporter de ikke liker, så fjerner de disse, sier Mosenson.

Det britiske nyhetsmagasinet The Economist sluttet å hente tall fra Indec i 2012. I artikkelen “Ikke lyv til meg, Argentina”, skriver de at den argentinske regjeringen helt siden 2007 har publisert lave inflasjonstall som nesten ingen tror på.

– Vi er lei av å være en ufriviliig del av det som ser ut til å være et bevisst forsøk på å lure stemmere og svindle investorer, skriver The Economist.

En tidligere ansatt ved Indec, Luciano Belforte, skal ha fortalt til The Washington Post at de ekte tallene blir slettet, og at virkeligheten ikke er så viktig. 

– Det startet som et ønske om å unngå flere negative overskrifter i et land preget av stor inflasjon. En gang var Indec Latin-Amerikas beste på statistikk, men nå er det få som stoler på dem, skriver The Economist.

Trusler mot argentinske journalister.pngArgentinske journalister blir drapstruet

Stadig flere argentinske journalister får drapstrusler etter å ha avdekket korrupsjonssaker, narkotikahandel og andre ulovlige aktiviteter.

13. november i fjor mottok den argentinske journalisten Germán de los Santos en rekke drapstrusler på telefon, forteller Buenos Aires Herald. Årsaken skal ha vært at han skrev en rekke artikler om narkotikahandel i provinsen Santa Fe.

– De ringte meg og prøvde å skremme meg. De ville at jeg skulle endre måten jeg jobber på, men det klarte de ikke, sier de los Santos til Journalen.

Myndighetene tok kontakt med de los Santos etter at truslene ble offentlig kjent, og han fikk tilbud om hjelp.

– Jeg er ikke redd for å være journalist, sier Germán de los Santos.