Saksøker journalister til taushet

Listen over søksmål mot journalister i Australia, fra høyt velstående personer, er lang. De tidligere statsministerne John Gorton og Neal Belwett, samt de tidligere stortingsrepresentantene Neal Blewett og Jeff Kennet har alle saksøkt journalister i ulike australske medier.

Søksmål med krav om store pengesummer i erstatning mot australske medier har rot helt tilbake til 1950-tallet. I nyere tid har det blitt vanskeligere for maktpersoner å seire i retten, men søksmålene har ikke blitt færre.

Ingen direkte frihetsbegrensning

– Journalister i Australia har en relativt stor grad av frihet, men de er fullstendig klar over at visse utsagn vil møte omfattende kritikk, sier førsteamanuensis Jake Lynch.

Lynch er leder for freds- og konfliktstudier ved Universitetet i Sydney. Han har tidligere vært journalist for Sydney Morning Herald og Canberra Times samt BBC. Den lange listen over maktpersoners søksmål mot journalister i Australia er uheldig for pressefriheten i landet, mener han.

– Kritikere av denne typen vil prøve å kneble deg som journalist på alle mulige måter. Dermed kan man si at det ikke finnes noen direkte frihetsbegrensning for journalister i Australia, sier Lynch.

Jake LynchJake Lynch mener Gina Rineharts mange søksmål mot mediefolk den siste tiden er faretruende for pressefriheten i Australia. Mangler i systemet

Lynch får støtte av den tidligere Herald Sun-journalisten, Jane Blackeley. Hun mener det må tas grep i australsk lovverk for å gi journalister større frihet.

– Pressefrihet er avgjørende for et blomstrende demokrati. Når journalister blir tatt til retten for å gjøre jobben sin, så er det noe galt i systemet. Personlig tror jeg mer må gjøres i Australia for å få større pressefrihet gjennom loven. Men i dagens kultur av terrorismefrykt, ser jeg ikke at det skjer, sier Blackeley.

Den erfarne journalisten i The Australian, Graeme Pringle, mener også det er pressefrihetsmangler i lovverket. Samtidig føler han derimot at dagens medier i Australia ikke er redde for å skrive kritisk om mektige personer.

– Den nasjonale sikkerhetslovgivningen har harde straffer for journalister og varslere som avslører detaljer om hemmelige operasjoner, som landets etteretningstjenester foretar. Effekten av lovene er krenkende for pressefriheten. Samtidig tror jeg ikke journalister i Australia føler en intern sensur. Vi oppfordres til å skrive uten frykt for represalier og alle står samlet, hvis man blir saksøkt. Flere store aviser er ikke redd for å skrive kritisk om maktpersoner, sier Pringle.

Saksøkte ansatt i eget selskap

Australias rikeste kvinne, Gina Rinehart, er den maktpersonen i landet som de siste årene har vært mest i retten og krevd erstatning av journalister. Den kontroversielle mangemilliardæren fra Perth har lenge hatt stor innflytelse på mediene i Australia.

Tidligere eide hun 20 prosent av Fairfax Media, som styrer flere av landets største aviser og magasiner. I dag sitter hun i styret og eier 10 prosent av Ten Network Holdings som styrer flere store TV-stasjoner, deriblant ATV Melbourne, TEN Sydney og ONE.

Les mer om den andre storeieren av australske medier her.

Til tross for eierskap i selskap med ansatte som skal drive uavhengig journalistisk nyhetsformidling, har ikke Rinehart vist nevneverdig forståelse når hun selv har blitt omtalt kritisk i nyhetsbildet.

For to år siden saksøkte hun den annerkjente journalisten Adele Ferguson, som jobbet i Rineharts daværende eget selskap, Fairfax Media. Ferguson pubiliserte våren 2013 en uautorisert biografi om Gina Rinehart. Mangemilliardæren krevde at Ferguson skulle oppgi sine kilder under arbeidet med biografien, noe Ferguson ikke gjorde. Dermed trakk Rinehart henne for retten.

I 2012 saksøkte også buisnesskvinnen West Australian-journalisten, Steve Pennells, for at han ikke oppga kildene sine under en artikkelserie som handlet om Rineharts familieproblemer.

RinehartGina Rinehart liker ikke å komme i pressens søkelys, til tross for at hun har vært en av Australias største medieeiere de siste årene. Saksøkte hele TV-selskapet

I år er Rinehart mest kjent for sin konflikt med Nine Network, som eies av selskapet Nine Entertainment Co. Den kommersiele australske TV-stasjonen startet i februar å sende dramaserien “House of Hancock”. Den andre episoden i serien omhandler det bisarre trekantdramaet mellom Gina Rinehart, hennes far og hennes stemor.

Rinehart krevde å få innsyn i den aktuelle episoden før den ble sendt på TV, noe Nine Network nektet. Dermed tok hun saken til australsk høyesterett, hvor en dommer godkjente at Rinehart fikk se episoden på forhånd. Mot Rineharts vilje ble episoden sendt på Nine Network to dager senere. Det førte til at hun i mars saksøkte hele selskapet for det hun mente var grove faktafeil og krevde erstatning.

Jake Lynch sier i motsetning til Graeme Pringle at dette er eksempler som gjør at mange journalister vegrer seg for å skrive om maktpersoner, når de vet hva utfallet kan bli.

– Gina Rineharts oppførsel er bare et eksempel på rike og mektige mennesker som prøver å skremme journalister. Mange journalister i Australia påfører seg selvsensur som et resultat av dette, sier Lynch.

Rineharts kamp mot Nine Entertainment har ennå ikke blitt behandlet i retten. En annen sak som nå foregår i det australske rettssystemet, er den tidligere viseguvernøren i New South Wales, Andrew Stoner, sitt søksmål mot radioprogramlederen Alan Jones. Jones sa i sitt frokostprogram i fjor sommer at Stoner gir gode arbeidskår i gruve- og ressursselskaper i bytte mot politiske donasjoner. Stoner så på dette som en ærekrenkelse og tok dermed Jones til retten. Søksmålet er ennå ikke avgjort.

Seiret mot Rinehart

Advokaten David Studdy har representert både Gina Reinhart og hennes selskap i en rekke søksmål og rettssaker. Under søksmålet mot Steve Pennells fra The West Australlian mente Studdy i retten at søksmålet ikke var et angrep på pressefriheten. Han mente derimot at det må få konsekvenser når journalister publiserer usanne saker.

– Det er ikke ment å skade Pennells som journalist. Men sakene han har publisert er privatsladder og konspirasjon om en familie, sa Studdy i retten for to år siden.

Den nå avdøde Simon Marais, som var Fairfax Medias nest største aksjonær i fjor, har også støttet Rinehart i retten. I 2013 kom han med oppsiktsvekkende uttalelser, under Rineharts søksmål mot Ferguson.

– Hun er i sin fulle rett til å gå til domstolene mot den hun mener har begått urett mot henne, slik som alle andre. Det synes jeg er fantastisk med Australia. Hun blir ikke behandlet annerledes av domstolene, selv om hun er en velkjent storaksjonær, sa Marais til The Australian da saksøkingen ble kjent.

Rinehart tapte derimot både søksmålet mot Pennells og Ferguson. Retten argumenterte med landets nye kildevernslov for journalister som kom i 2011. Loven gir journalister fullstendig rett til å holde sine kilder hemmelig.

– En viktig seier for journalistikk og pressefrihet i Australia, kommenterte West Australian-redaktøren Brett McCarthy til australske ABC, etter at hans arbeidsgiver fikk gå fri.

Under rettssaken som Rinehart førte mot Ferguson, ble hennes Hancock Prospecting dømt til å betale alle saksomkostningene til Ferguson. Mangemilliardærens erstatningskrav og søksmålet mot TV-selskapet Nine Entertainment Co. er ennå ikke avgjort.

Dypdykk i pressefriheten

Reportere uten grensers pressefrihetsindeks setter Australia på en 25. plass. Med det mest konsentrerte medieeierskapet i den demokratiske verden, en streng anti-terrorlovgivning og en rekke søksmål mot journalister, blir landets frie presse utfordret. Vi har gjort et dypdykk i den australske medievirkeligheten, og funnet en rekke kritikkverdige forhold. Klikk deg gjennom landets historie, medielandskap og innskrenking av pressefriheten.