– Alt jeg skrev ble overvåket

– Da jeg jobbet som journalist i Iran, ble alt jeg skrev overvåket. Politiet kom og stilte meg spørsmål om hva jeg hadde skrevet, og jeg risikerte fengsel hvis jeg skrev noe kritisk mot staten, forteller Golanbar.

Svært strengt regime

Fire journalister ble den 25. april dømt til fengsel i Iran. De ble dømt for å ha “handlet i strid med nasjonal sikkerhet”, og er dømt til mellom fem og ti års fengsel. De fire journalistene ble pågrepet i november i fjor og jobber for ulike aviser. Felles for journalistene er at de er reformvennlige, men det er uklart hva slags konkrete handlinger journalistene er dømt for.

Committee to Protect Journalists (CPJ) fordømmer fengslingen.

– Å dømme journalister for å “handle i strid mot nasjonal sikkerhet” understreker nødvendigheten av å få endret lovene som leder til undertrykking og fengsling av journalister. Dette må ta slutt, sier Sherif Mansour, programkoordinator for Midtøsten og Nord-Afrika i CPJ.

I inngangen av desember 2015 var 19 journalister fengslet i Iran. Det var bare Egypt (23) og Kina (49) som hadde flere fengslede journalister. De aller fleste er fengslet for å jobbe mot staten, i likhet med de nyfengslede iranske journalistene. Forklaringen er en gjenganger blant fengslingsdommene mot journalister i Iran.

Fem journalister er blitt drept i Iran siden 1992. Disse er Ebrahim Zalzadeh (1997), Majid Sharif (1998), Zahra Kazemi (2003), Omidreza Mirsayafi (2009) og Sattar Baheshti (2012). Det er usikkert om Sharif ble drept for sitt arbeid, men de fire andre ble drept på grunn av sine publiseringer. Alle ble drept i Teheran.

Todelt sensur

Mediene er underlagt streng sensur av myndighetene og Golanbar forklarer at sensuren er todelt.

– Vi har sensuren myndighetene pålegger oss, i tillegg sensurer vi oss selv av frykt for å bli straffet. Vi kan ikke stille spørsmål ved staten, presidenten eller den åndelige lederen Ali Khamenei, forklarer Golanbar.

Eva Stabell, prosjektleder for internasjonalt arbeid i Norsk Journalistlag (NJ), forklarer at selvsensuren i land med så liten pressefrihet som Iran er vanlig. Regimet er aggressivt, og strenge straffer sitter løst.

På Reportere Uten Grensers pressefrihetsindeks er Iran rangert som nummer 169 av 180 land. Det er fire plasser opp fra fjorårets oversikt. På toppen av denne oversikten finner vi Finland, Nederland og Norge, mens nederst er Eritrea, Nord-Korea og Turkmenistan.

Det iranske journalistforbundet er stengt

Stabell i NJ har god kjennskap til pressesituasjonen i Iran.

– Det er i liten grad mediefrihet, og det er blitt verre de siste årene. Journalistforbundet i Iran får ikke lov til å drive lenger og er stengt. Det er noe vi ser alvorlig på, sier Stabell.

Hun forteller videre at presidenten i journalistforbundet i Iran har flyktet til Brüssel av frykt for å bli fengslet, mens den kvinnelige generalsektretæren har sittet arrestert lenge. Disse jobber for pressefrihet, så varsellampene blinker hos Stabell når noe sånt skjer.

Golanbar bekrefter at pressefriheten i hjemlandet er fraværende. Hun jobbet både for private og statlige medier, og flyktet til Norge i 2011.

– Man har, per definisjon, truet staten hvis man setter spørsmålstegn ved noe myndighetene har vedtatt, eller er kritisk til noe en offentlig tjenestemann har sagt eller gjort, forklarer Golanbar.