Bestikkelser ødelegger for tanzaniansk presseetikk

– Reportere som dekket de to ledende presidentkandidatene under forrige valg kunne motta opptil 100 000 tanzanianske shilling hver dag for å skrive saker med positive vinklinger, sier Gerald Walulya, en ugandisk journalist som har gjort mye av undersøkelsene til sin doktorgrad i Tanzania.

– Min oppfatning er at det også er vanlig om man dekker saker som omhandler politikere og næringslivsledere av lavere rang, utdyper han.

– Bruker fattigdom som unnskyldning

Media Council of Tanzania (MCT) arbeider for å forbedre landets presseetikk. De har sammenfattet et dokument bestående av etiske retningslinjer for landets presse. Her står det skrevet:

“Media skal nekte å motta gaver, penger, tjenester eller spesiell behandling fra kilder, personer, reklamebyråer eller andre som prøver å kjøpe bestikkelser”.

Issa Yussuf er journalist i Tanzania. Han jobber i den Zanzibar-baserte avisen Daily News og har tidligere arbeidet for the Guardian. Han forteller at det til tross for de etiske retningslinjene er vanlig å ta imot bestikkelser for å skrive ønskede journalistiske saker, selv om de blir opplært til ikke å gjøre det på journalistutdanningen.

– Veldig mange journalister bruker fattigdom som en unnskyldning til å ta imot bestikkelser likevel, forteller Yussuf, som legger til at MCT også har begrenset makt.

Skylder på fattigdomJournalist: Issa Yussuf er journalist i avisen Daily News. Han forteller at journalister skylder på fattigdom for å motta bestikkelser.(FOTO: Privat)– MCT har heller ikke noen juridisk makt til å straffe journalister som blir funnet skyldige i å ta imot bestikkelser. Men de minner oss på at involvering i korrupsjon er noe vi må unngå, sier Yussuf.

Arbeider for bedre presseetikk

Gerald Walulya forteller at utdannelsesinstitusjonene i Tanzania ønsker større profesjonalitet i landet, og at de derfor tar etikk seriøst i sin opplæring av kommende journalister.

– Journalistutdanningen i Tanzania er som mange andre steder i verden. De vet at etikk er et viktig emne, og har derfor mye etikk i sine utdanningsløp, sier Walulya.

Time School of Journalism Dar Es Salaam har et nettbasert studie som går over to år. I deres semesterplan vises det at skolen underviser i etikk i tre av fire semestre.

Dar es Salaam School of Journalism lar studentene velge om de vil ta utdanningen over to år, ett år eller tre måneder. Uavhengig av over hvor lang tid du velger å studere, må du gjennom faget medielover og etikk på skolen.

Trenger ikke utdannelse

Selv om journalister med utdannelse blir opplært i å følge etiske retningslinjer, er det ikke nødvendigvis mange journalister i landet som har etiske opplæring, ifølge Walulya. Han forteller at enkelte store mediehus har utdnanelse som krav når de ansetter journalister, men at det er langt mer vanlig å ikke ha det kravet.

Følgelig er det mange journalister i Tanzania som ikke får den nødvendige etiske opplæring før de kommer ut i felten. Dermed vil ikke nødvendigvis utdannelsesinstitusjonenes innsats for en bedre presseetikk i landet hjelpe like mye som det bør gjøre.

– Det finnes mange mediehus i Tanzania. De fleste av dem ansetter familiemedlemmer, slektninger eller venner som journalister – uten at de nødvendigvis er kvalifiserte, sier Walulya.

Skylder på selvsensur

Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og spesialist på afrikansk journalistikk. Hun mener at det største problemet for presseetikken i Tanzania er selvsensuren. Hun tror grunnen til det er at landet er preget av å ha hatt et ett-parti-regime over lang tid.Skylder på selvsensurProfessor Kristin Skare Orgeret mener selvsensuren i Tanzania ødelegger for presseetikken. FOTO: Malene Rustad

– Tanzania holder jevnlige valg, men det er kun for å vise at de skal være demokratiske. Det skal veldig mye til for at opposisjonen skal nå fram, særlig fordi pressen er såpass styrt, sier Orgeret.

Orgeret har arbeidet mest med Zanzibar, hvor hun forklarer at mange vil frigjøre seg. Hun sier at man her slår hardt ned på mediene om de publiserer noe som ikke er ønsket. Hun understreker på samme tid at Tanzania ikke er av de verste landene på det afrikanske kontinentet.

Orgeret trekker frem gamle lover som går helt tilbake til kolonitidene som en medvirkende årsak til selvsensuren.

– Selvsensuren er utbredt på grunn av landets sikkerhet. De gamle lovene og reglene brukes som et argument for å holde all kritikk mot den sittende regjeringen nede. Selvsensur sitter på en måte i veggene i Tanzania, avslutter Orgeret.