En bransje preget av masseoppsigelser

Nesten 12 000 journalister har mistet jobben i Spania de siste syv årene.
Mandag, 9 mai, 2016 - 16:07

Etter finanskrisen har mange spanske mediehus slitt med økonomien, noe som har ført til masseoppsigelser og arbeidsledighet over hele Spania.

Mellom 2008 og 2014 mistet 11 875 journalister jobben. I samme periode ble 354 redaksjoner lagt ned, melder Reportere uten grenser på sine nettsider.

Vanskelig å jobbe som journalist

Spanias medielandskap er preget av privatisering, og noen få konserner eier store deler av massemediene i landet.

– For pressefriheten i Spania er den nye “kneble-loven” et problem, men jeg mener at et enda større problem er at de største firmaene kjøper opp flere og flere av de mindre mediehusene, sier Laura Gómez Pomares.

Hun har utdanning i journalistikk, og mener det er mer enn de mange kuttene som gjør det å være journalist i Spania utfordrende.

– Det at Internett og nettaviser tar over mer og mer, gjør at det er vanskeligere å være journalist i dag, mener hun.

Her er en liten innføring i dagens mediesituasjon i Spania:

Store kutt under finanskrisen

Finanskrisen i Europa startet i 2008, og Spania har vært et av landene som har vært på randen til konkurs som følge av høy gjeld, en boligboble som sprakk, og bankkrise. Det har påvirket store deler av det spanske samfunnet. Arbeidsledigheten har gått opp, og også mediebransjen har fått merke de økonomiske problemene.

Den største nyhetsavisen i Spania er El País, som ble etablert i 1976. I 2007 hadde avisen et opplag på 400 000, men nå er opplaget redusert til 267 000 eksemplarer som følge av digitalisering i mediebransjen og nedgang i annonseinntektene. Etter finanskrisen sank inntektene med 60 prosent, og per nå har de ikke stabilisert seg.

Spanias største avis er El PaísEl País Foto: Javier Micora /flickrFra juni 2008 til april 2009 sa El País opp 129 ansatte, mens El Mundo-gruppen lot 400 ansatte gå. 134 av 160 ansatte ved El Público og 288 av 456 ansatte ved ABC måtte også gå. Videre måtte flere mediehus legge ned, noe som førte til at enda flere journalister mistet jobben i både små og store nasjonale og regionale redaksjoner.

Håper på politisk hjelp

– Vi lever i en tid preget av store endringer, både lovgivende og politiske, og pålagte kutt fra EU, sier Pomares.

– Den siste regjeringen hadde dessuten en konservativ og nyliberalistisk politikk, og deres parti gjorde flere endringer i arbeidsloven. Jobbmarkedet nå er derfor generelt ustabilt, lønningene er lave, og å gi noen sparken er lettere og billigere for firmaer nå, forklarer Pomares.

Etter valget i desember i fjor har ikke partiene som vant klart å komme til enighet om et regjeringssamarbeid. Pomares håper nyvalget som skal arrangeres nå i juni kan bidra til en bedre hverdag for journalistene i landet.

Velger andre karrierer

– Fremtiden for journalister er ganske uforutsigbar på grunn av få arbeidsplasser og dårlig økonomi. Samtidig er det også mange som jobber i bransjen kun fordi de har kontakter uten å ha noen journalistutdanning, forteller Pomares.

Selv har hun begynt på et studie i statsvitenskap for å ha en annen karriere å gå til.

– Men etter det vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sier hun.