Språkbruk skaper klasseskiller i Tanzania

I Tanzania snakkes det 126 forskjellige språk fordelt på seks språkfamilier. De offisielle språkene er swahili og engelsk. Gerald Walulya er journalist og skriver store deler av doktorgraden sin om Tanzania. Han forteller at pressen for det meste skriver og snakker på swahili.

– For å være en effektiv reporter i Tanzania så må man både snakke og skrive swahili fordi det meste av offentlige og private arrangementer foregår på swahili, forteller Walulya.

– Men journalistikkutdanningen foregår på engelsk, også eksamenene. Likevel velger journalistene selv hva de vil bruke når de kommer ut i arbeidslivet, avhengig av hvor de blir ansatt, sier han.

Ifølge en rapport Marie Yahl har laget om utdanning i Tanzania er hovedproblemet med ulik språkbruk i skolen at elever faller av når de går fra swahili på barne- og ungdomsskolen til engelsk på videregående og universiteter. Det er vanskelig når de først lærer swahili i grunnskolen, for så å bli nektet å snakke det under resten av utdanningsløpet.

Engelsk kan føre til klasseskille

Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun forsker på journalistikk og medienes rolle i post-konflikt-områder og under demokratiseringsprosesser i Afrika.

– Med så mange lokale språk som i Tanzania, kan det tenkes at det er litt feil med en koloniarv som hovedspråk. Samtidig, hvis man har levd i et land over lang tid med så mange språk, så er det naturlig at det er vanskelig å velge et språk som alle skal snakke, sier Orgeret.

KlasseskillerKristin Skare Orgeret mener at det er både ulemper og fordeler om at høyere utdanning krever engelsk. Foto: Malene Emilie RustadKristin Skare Orgeret mener at det kan være problematisk med undervisning kun på engelsk, og at det kan påvirke ytringsfriheten.

– Det er ikke bare den øvre middelklassen som er viktig for et samfunn. Ved at høyere utdanning og forretningsliv foregår på engelsk kan det skapes et klasseskille. De som er flinke i engelsk kan hevde seg, mens de som ikke kan engelsk faller av, sier Orgeret.

Ingen hjelp for de som faller av

Marie Yahls utdanningsrapport peker på det samme. Yahl skriver at det skapes et enda større skille når barn som har lært engelsk hjemme gjør det godt på skolen, mens de som kommer fra mindre ressurssterke hjem ikke klarer å henge med. Han påpeker at det heller ikke er noen form for hjelp å få for de som faller av.

Språkbarrierene kan også få konsekvenser i arbeidslivet. Orgeret forklarer at enkelte som snakker samme språk hjelper hverandre frem i forretningslivet fremfor å ansette folk som er bedre kvalifiserte, men som snakker et annet språk. Orgeret mener at å skrive og snakke på engelsk kan forhindre slik forskjellsbehandling.

Kristin Skare Orgeret forteller om stor stolthet og bevissthet rundt å opprettholde sitt eget språk.

– I noen afrikanske land hadde det kanskje blitt borgerkrig hvis man skulle valgt ut et språk av de store. I Sør-Afrika er det for eksempel 11 offisielle språk, sier Orgeret.