Tradisjoner holder kvinnene tilbake

I 2015 ble det laget to uavhengige rapporter om journalisters rettigheter og utfordringer i Myanmar, av organisasjonene Article 19 og Fojo Media Institute. Ifølge begge undersøkelsene har myanmarske myndigheter iverksatt tiltak for å gjøre samfunnet mer åpent og gjennomsiktig siden valget i 2011, blant annet fjernet de en lov om forhåndssensur i 2013.

De siste journalistene har sluppet ut av fengsel, og sosiale medier som Facebook og Twitter blir ikke lenger sensurert. Likevel fastslår begge rapportene at kvinnelige journalister ikke har en like lys framtid som sine mannlige kolleger.

Ma ThidaMa Thida er tidligere politisk fange og menneskerettighetsforkjemper. Det er flere kvinner enn menn i mediebransjen, men de får ikke være med på å bestemme innholdet i journalistikken i samme grad. Det mener Ma Thida er helt feil. Foto: Espen Røst/bistandsaktueltSjefredaktør i Myanmar Independent News Journal, Ma Thida, er menneskerettighetsforkjemper og tidligere politisk fange. Hun uttaler i et intervju med Fojo Media Institue at det er vanskelig for kvinner å få de samme posisjonene som menn.

– Å nå toppen kan være virkelig vanskelig for kvinner. Kun noen få klarer det, og det er som regel på grunn av deres økonomiske investeringer eller fordi de kommer fra militære familier, sier Ma Thida.

Ny identitet, gamle tradisjoner

Siden det demokratiske valget har journalistene hatt en viktig rolle med å bygge opp Myanmars nye identitet gjennom det bildet de viser befolkningen. Men denne muligheten til å gjenoppdage sitt eget land fører lett til at journalistene forherliger det typisk myanmarske.

De framstiller et idealsamfunn basert på gamle tradisjoner, og de kjønnsstereotypiene som følger med dem. Disse stemmer ikke nødvendigvis overens med virkeligheten, og ofte må kvinnene betale prisen for denne visjonen.

Tradisjonelle verdier står i veien

Ifølge begge rapportene er kjønnsrollene sterkt preget av at landet så lenge har vært under mannsdominert militært styre. Selv etter det frie valget i 2011 har mediene stort sett framstilt ”den ideelle kvinnen” som kone og mor. Article 19 forteller at et kjent sitat som går igjen i både media og populærkulturen, er: “Sønnen er hennes herre, mannen hennes gud”. Denne holdningen gjør det vanskelig for kvinner å hevde seg i arbeidslivet.

Må kjempe mot stereotypier

Begge rapportene slår fast at de aller fleste kvinner i myanmarske medier har kontorjobber med lite makt. Dette til tross for at flere kvinner enn menn tar høyere utdannelse. Tradisjonelt sett skal ikke kvinner være med på avgjørelser i Myanmar, og de skal spares for vanskelig arbeid, ifølge Fojo Media Institutes undersøkelse.

– Kvinner forfremmes ikke, selv når de er gode. Når kvinner faktisk får beslutningsroller, blir de viktige avgjørelsene likevel tatt av mennene i gruppen. Tristest av alt er at kvinnene ender opp med å akseptere det, sier frilansjournalist Eaint Khaing Oo til Fojo Media Institute.

Rapportene forteller at kvinnelige journalister sjeldent får jobbe med tyngre emner som finans, politikk og krig. I stedet blir de satt til å skrive om typisk kjønnsspesifikke temaer som skjønnhet, mote og sladder.

Holdes tilbake for sin egen beskyttelse

Vold og fengsling av journalister har vært vanlig, i tillegg til at seksuelle overgrep er utbredt i myanmarske konfliktområder. Dette er med på å stoppe redaksjoner fra å sende kvinner ut i felten. Fojo Media Institute skriver at det de siste årene har blitt åpnet mer opp for at kvinner skal få anledning til å melde seg til krevende oppdrag, men familiene ender ofte opp med å stoppe dem.

Kyaw Zwa MoeTidligere politisk fange og redaktør i Irrawaddy Magazine, Kyaw Zwa Moe, forteller at de har prøvd å utligne kjønnsforskjellene i sin redaksjon. Foto: Ayee Macaraig, 2013 SEAPA Fellow/wikipediaKyaw Wza Moe er redaktør for den engelske utgaven av Irrawaddy Magazine. Han er klar over denne tendensen, og forteller at det er noe de selv har tatt tak i.

– Vi oppfordrer kvinner til å dekke tyngre saker, også fra konfliktområder. Noen melder seg til å dra ut på disse oppdragene, mens andre sier nei, men vi tilbyr uansett muligheten til både kvinner og menn, forteller han til Fojo Media Institute.

Blir hindret i jobben

Kvinner skal ifølge myanmarsk tradisjon ikke befinne seg fysisk høyere enn mennene rundt seg. Dette kan blant annet være problematisk for kvinnelige fotojournalister, som ikke kan bevege seg høyere i landskapet eller stelle seg på stoler for å få gode vinkler på bildene sine.

Article 19 skriver i sin rapport at mange kvinnelige journalister sliter med mobbing på arbeidsplassen. De mener dette spesielt kommer fra yngre, mannlige kolleger, men også selverklærte ”tradisjonsbeskyttere”. Dette skjer spesielt i form av at kvinnene blir forhindret i å nærme seg  åsteder, eller utføre intervjuer.

Én av Kyaw Wza Moes reportere opplevde nettopp dette da hun skulle dekke et sammenstøt mellom buddhister og muslimer i Mandalay.

– Vi sendte en kvinnelig journalist, og da konflikten roet seg ned begynte de å trakassere henne mens hun forsøkte å intervjue vitner. Vi spurte henne om å skrive om hendelsen, og det ble utrolig populært blant leserne, sier Kyaw Wza Moe. 

Sjeldnere publisert

Article 19 melder at langt færre kvinner enn menn får sakene sine publisert. Dette gjelder spesielt om de har skrevet om samme emne. Flere av de kvinnelige deltakerne i undersøkelsen fortalte også at de har opplevd at sakene deres ”blir borte”, før den plutselig blir publisert under en mannlig kollegas navn, med en ny fotobyline på bilder hun selv har tatt.

Det finnes ingen fagforeninger laget spesielt for kvinnelige journalister i Myanmar, og de er sterkt underrepresentert i de organisasjonene som allerede eksisterer. Ifølge Fojo Media Institute jobber fagforeningene for det meste med urettferdig fengsling av journalister, og at de ikke har tid til å bry seg om ”småting” som trakassering eller kjønnsbasert vold. Det betyr at det ikke finnes noen instans for journalister å klage til over kjønnsspesifikke spørsmål.

Må velge mellom barn og jobb

Kvinner kommer sjeldent tilbake i arbeid etter fødsel. Dette skyldes blant annet at det er svært vanskelig å få hjelp med barnepass, og kort mammaperm.

– Mødre får bare én måneds betalt permisjon. Det betyr at gravide kvinner som regel må slutte i jobbe sine. Det er vanskelig for dem å komme tilbake i arbeid selv når barna er blitt store, mener Eaint Khaing Oo i sitt intervju med Fojo Media Institute.

Thin Thin AungThin Thin Aung mener likestilling på arbeidsplassen gagner både mannlige og kvinnelige journalister. Foto: Inclusive Security/flickr– Kvinner må jobbe tre ganger så hardt. Når de gifter seg, får barn og må gjøre husarbeid, blir det veldig tøft, forteller Thin Thin Aung til Fojo Media Institute. Hun er sjef for Mizzima Women’s Television og direktør i Mizzima Media Group.

– Jeg har sett flere gode kvinnelige journalister bli husmødre når de gifter seg. Det er en skam at vi ikke verdsetter kvinners faglige kapasitet, sier hun videre til Fojo Media Institute.

Det finnes løsninger

Rapportene har svært like forslag til hvordan situasjonen i Myanmar kan forbedres. Blant annet foreslår de å etablere fagforeninger som spesifikt skal ta for seg kjønnsbaserte problemstillinger i journalistyrket. De foreslår også å sørge for kvotering i de organisasjonene og redaksjonene som allerede eksisterer – også øverst i organene, slik at kvinner får være med på avgjørelsene som tas.

– Det er en gal oppfatning at kjønn bare handler om kvinner. Her i Mizzima sørger vi for at det også angår menn. Det skaper et bedre arbeidsmiljø for alle, og hjelper oss å produsere meningsfulle saker, avslutter Thin Thin Aung.