Bob Dylan, Berlin 2007. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Sterke reaksjoner på nobelpris til Dylan

Som første musiker og låtskriver vant Bob Dylan i forrige uke årets Nobelpris i litteratur. Responsen fra både forelesere og studenter var svært delt under Dylan-forelesningen ved Universitetet i Oslo tirsdag kveld.
Torsdag, 20 oktober, 2016 - 12:04

– Helt strålende, sier professor i idéhistorie og ansvarlig for universitetsemnet Bob Dylan: Tradisjonstolk og kulturspeil, Reidar Aasgaard.

– Trist, sier historieprofessor og Dylan-foreleser Tor Egil Førland på Dagsnytt 18 på NRK

Svenska Akademien opplyste 13. oktober at Bob Dylan får Nobels litteraturpris for ”å ha skapt nye poetiske uttrykk innenfor amerikansk sangtradisjonen”.

– Nobelkomitéen er en jury som vurderer litteratur, men Dylan driver en helt annen sport. Dylan er ishockeyspiller og juryen er en kunstløpjury, sier Førland både under tirsdagens forelesning og på Dagsnytt 18

Har merket presset

Førland er klar på den amerikanske artistens tekster har litterære kvaliteter, men sier man ikke kan ta bort musikken fra Dylans tekster. Ifølge professoren har ikke den Svenska Akademien kompetanse til å vurdere Dylans verk.

– De skjønner ikke hva han driver med. De har vel merket presset over lang tid vil jeg tro, sier professoren om hvorfor han tror Dylan fikk prisen.

Aasgaard synes ikke Førlands argument holder, og han legger til at valget av Dylan innebærer en velkommen utvidelse av hva litteraturprisen kan være.

– Komitéen består av kompetente folk som har gode begrunnelser for sine valg. Dylan fortjener absolutt litteraturprisen. Han fremfører kunstverket sitt – tekstene og sangene sine – og tolker dem stadig på nytt. Bob Dylan er en helhetskunstner som står i en gammel tradisjon, fra antikken til vår tid, sier Aasgaard.


Bob Dylan-forelesning på UiO. Historieprofessor Tor Egil Førland sammenligner Bob Dylan og presidentkandidat Donald Trump.

Populært universitetsemne

Universitetsemnet Bob Dylan: Tradisjonstolk og kulturspeil ble startet opp i 2011 og ble gjennomført ved UiO i to år før kurset hadde en pause frem til i år. I høst er det populære emnet startet opp igjen. Timingen kunne ifølge Aasgaard ikke vært bedre:

– Det har blitt litt spesielt med både med 75-årsfeiringen og nå Nobelprisen i litteratur. Vi har over 170 påmeldte, noe som er helt enormt.

Emnet er tverrfaglig og studentene kommer fra mange ulike fagdisipliner ved Universitetet. En av dem er biologistudent Audun Rugstad. Rugstad forteller at han har diskutert litteraturprisen inngående med faren sin; likevel er han ikke helt sikker på hva han skal mene om at prisen i år går til Bob Dylan:

– Kanskje burde prisen bli brukt mer fornuftig, som et verktøy for å gi ukjente forfattere oppmerksomhet. Alle vet jo hvem Bob Dylan er. Men selvfølgelig fortjener Bob Dylan prisen, han er en stor kunstner, sier Rugstad.

Litteraturstudent Ragnhild Mæland sier valget er interessant, særlig med tanke på sjanger:

– Det er gøy at han får prisen for sangtekster, som jo ikke har like høy status som romaner. Sånn sett er det en seier. Men han er jo veldig ujevn. Kanskje burde Nobelprisen gå til en som har høy kvalitet gjennom hele produksjonen, spør Mæland.

Tyskstudent Kristin Fevang tror at valget av årets vinner vil folkeliggjøre Nobelprisen:

– Jeg tenker det er fint for Nobelprisen å åpne opp for flere sjangere. Bob Dylan er en som veldig mange har hørt om, så det gjør at prisen når ut enda flere og ikke blir så elitistisk.

Får ikke kontakt med Dylan

Bob Dylan er for tiden ute på turne og flere nyhetsmedier melder at Nobelkomitéen ikke har lykkes å komme i direkte kontakt med artisten. Det er også  usikkert om han vil delta på seremonien i Stockholm den 10. desember.

Årets litteraturpris har fått svært delte reaksjoner både her hjemme og internasjonalt. Prisen kom overraskende også på professor Aasgaard:

– Det var veldig overraskende fordi han har vært nominert så mange ganger og aldri har nådd frem. Men når det først skjedde, syntes jeg det var helt strålende. Det er en så stor dybde og et så stort følelsesmessig register i det han gjør. Og han behandler mange ulike temaer, det er samfunnsengasjement, kjærlighet, liv og død – eksistensialistiske spørsmål.

Aasgaard minner om at det ikke er første gang litteraturprisen går til en forfatter som ikke skriver det vi vanligvis anser som konvensjonell litteratur: 

– Winston Churchill (vinner i 1953 jour.anm) fikk jo prisen i sin tid. Han var en stor taler, en retoriker som også skrev historisk relaterte verk, men han var altså ingen typisk skjønnlitterær forfatter. Dario Fo (vant i 1997 jour. anm) var teatermann og en performer, som Dylan på sett og vis er. I fjor var det ei (Svetlana Alexievich, jour. adm.) som skrev sakprosa, sier Aasgaard.


Reidar Aasgaard, professor i idéhistorie ved UiO. Reidar Aasgaard, professor i idéhistorie ved UiO.

Avhengig av musikken

Litteraturredaktør i Svenska Dagbladet, Madelaine Levy, spør i et intervju i avisen om Akademien vil gå tilbake til tradisjonen om å gi prisen til filosofer og historikere. Hun sier valget av Dylan trolig blir populær avgjørelse.

– Han gav en intellektuell stemme til en frihetslengtende og politisk engasjert generasjon på 1960-tallet gjennom et uhyre sterk musikalsk uttrykk, sier hun i avisen.

Levy mener i likhet med professor Førland at Dylans tekster er avhengige av musikken, og hun sier årets pris viser en åpenhet overfor nye uttrykk: ”At det er en sanger som får prisen er helt eksepsjonelt”, sier Levy, og hun legger til at hun tror det ikke blir vanlig at popartister får prisen fremover: ”Blir det Beyonce neste år? Det tror jeg ikke”, sier Levy.

Aasgaard tror heller ikke det blir noe frislipp av litteraturprisen til artister.

– Nei, det tror jeg ikke. Det kan hende det blir mange år til vi ser noe tilsvarende. Til neste år kan det bli en romanforfatter eller lignende. Uansett synes jeg årets pris er et positivt signal, avslutter Aasgaard.