Felles mål for trosretningene

31. oktober ankom Pave Frans Malmø i Sverige. Tilstede var også Munib Younan, president for Det Lutherske verdensombudet og erkebiskop av Jordan. De to mennene er kjent for sitt engasjement for likhet og fellesskap, noe som har ført til det som kan bli avslutningen på den nesten 500 år lange reformasjonen. I Lund kunne Paven og erkebiskopen endelig signere avtalen om at den katolske og den lutherske kirke skal jobbe sammen mot det de kaller en synlig enhet. 

Ønsker å gå i dialog

Avtalen markerer slutten på reformasjonen, den kirkelige omveltningen som har definert det Europeiske religionsbildet i nesten 500 år. Journalen møtte Arild Fjeld, frater ved den katolske kirken St. Dominikus i Oslo, som er spent på avtalen. 

– Jeg har fulgt med på møtet i Lund og avtalen er alldeles utmerket. Men – det er et arbeidsprogram. Dessverre er vi ikke der enda, men det er et initiativ om å arbeide for å bli en synlig enhet, sier Fjeld. 

Bakgrunnen for oppdelingen av trosretningene er den katolske presten Martin Luthers oppgjør med kristendommen på 1520-tallet. Og det er ikke tilfeldig at avtalen i Lund ble underskrevet akkurat 31. oktober. Dette var nemlig datoen for snart 500 år siden Martin Luther skal ha delt sine 95 teser på en kirkedør i Tyskland. Luther ville ta et oppgjør med den romersk-katolske kirken for å lage et mer frigjørende program. Dermed brøt Martin Luther og hans tilhengere ut av den katolske kirke, og tilsluttet seg den Lutherske kirke. 

Anne Borgen, prest ved Sentrum og St. Hanshaugen sokn, tilhører den lutherske troen. Hun er positiv til avtalen som er inngått. 

– Jeg lever godt som lutheraner, men lærer mye av mine søstre og brødre i blant annet den katolske kirke. Lutheranere har vel kanskje hatt en hang til å føle seg ekskludert ved nattverdbordet til katolikkene. Jeg har ikke tenkt det slik. Vi deler mer enn vi tror, sier Borgen. 

– Kan ikke dele nattverd før enighet er oppnådd

Fjeld sier likevel det er flere aspekter det må bli enighet rundt før trosretningene kan dele et av de mest sentrale ritualene i kristendommen – nattverden. 

–  Den katolske kirke har absolutt hatt et ønske om denne avtalen. Det var nok på 1900-tallet at den katolske kirke stort sett tenkte at det som er brutt ut kan komme inn igjen, så alle kan tilhøre den ene kirken, sier Fjeld. 

Fjeld sier det er tre sentrale punkter som må oppfylles for å kunne anse retningene som en enhet. 

– For oss er målet “synlig enhet” mye mer eksplisitt enn for de reformerte kirkene, som er redd for å miste sin egenart om de skal drukne i noe større. Hvis utgangspunktet er å dele nattverd skal man ikke dele dette før fellesskapet er virkelig. Nattverden oppfatter den katolske kirke som et måltid, som et tegn på fellesskap mellom mennesker, og det tegnet skal man ikke bruke før fellesskapet er virkelig. Man kan dermed ikke dele nattverd før enighet er oppnådd, sier Fjeld. 

Anne Borgen er heller ikke sikker  på om målet skal være at de to retningene forenes. 

– Jeg vet ikke om det er “den ultimate enhet” vi skal bruke tid og krefter på, men heller jobbe grundig og respektfullt der vi er for dem vi er til for. Kirkene i sine uttrykk og spiritualitet kopierer hverandre mer enn vi kanskje er klar over. Forskjellene i kirkeforståelsen er, som Fjeld løfter frem, store. Og jeg vet ikke om kirkene med egen forståelse av prester og nattverd så lett lar se forene – det er konstituert i hele kirkeforståelsen, sier Borgen.