Holmlia-elever har utviklet engelskferdighetene mest

Skolegården vrimler i storefri. Det er fire kuldegrader og et tynt hvitt lag på bakken. Men elevene fryser ikke. Gutter og jenter løper frem og tilbake, opp og ned. Noen har på seg hijab, andre har på seg Spiderman-lue. En gutt tørker tårer modig bort. Kanskje han skled på isen.  

I løpet av det siste året er elevene ved Lusetjern skole på Holmlia de som har utviklet seg mest av alle barneskoleelevene i Oslo kommune når det kommer til engelsk. Det viser resultatet fra de nasjonale prøvene for 2016/2017.

Skolen har nemlig doblet andelen av elever som er på mestringsnivå tre, det som har høyest kompetanse. I tillegg har andelen av elever som ligger på det laveste mestringsnivået sunket med nesten 20 prosent.

Hver høst går landets femte-, åttende- og nienedeklassinger gjennom nasjonale prøver. Disse prøvene skal kartlegge ferdighetsnivået på elevene i regning, lesing og engelsk. 

— Det viktigste når det gjelder resultatene på nasjonale prøver, er at alle skoler og kommuner bruker resultatene sine til å følge opp elevene, tilpasse undervisningen og utvikle skolen videre, skriver Birgitte Arctander Stub, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, i en mail til Journalen.

Ifølge henne gjennomføres de nasjonale prøvene først og fremst for å gi skolene et verktøy til å følge opp elevene sine.

Artikkelen fortsetter under illustrasjonene.

Lesing som satsingsområde

Innimellom møter, telefonsamtaler og elever møter vi rektor ved Lusetjern skole, Nina Jutkvam.

— Vi har jobbet mye med lesing i alle fag. Man trenger leseforståelse i både norsk, engelsk og matematikk, forklarer hun som et av tiltakene skolen har gjort for å heve nivåene.

I tillegg tror Jutkvam at elevenes erfaring med engelsk fra TV og lignende kan ha vært en hjelpende faktor. 

Videre sier hun at i løpet av de fire årene hun har jobbet der som rektor så har de fokusert på å få en sammenhengende læreplan fra første til sjuende trinn. 

— Vi vil ikke at man bare skal lære tilfeldige ting som ikke henger sammen for hvert trinn man begynner på. Derfor har lærerne samarbeidet og jobbet hardt for å få en sammenheng mellom alle fag og alle trinn. Det de lærte på forrige klassetrinn blir mer relevant for det man lærer videre, sier Jutkvam.

Lesing i tillegg til å jobbe med læringsmiljø både inne og ute nevner rektoren som konkrete tiltak skolen har gjort. 

Trygghet i klasserommet

Gjennom vinduet på et lite møterom i bygg A høres barnelatter, rop og hyl. Storefri holder fortsatt på.

Femteklassingenes engelsklærer, Nasreen Akhtar, kommer inn døren. Uten å snakke flytende norsk, forklarer hun hvordan hun jobber med elevene. For eksempel så er det viktig for henne at elevene tør å lese høyt i klasserommet. 

— I starten var det kun de sterkeste elevene som deltok aktivt i timen. Resten følte seg utrygge og turte ikke å lese høyt, forklarer hun.

På grunn av dette innførte Akhtar en regel om at det ikke er lov til å le av hverandre dersom noen skulle lese feil, noe som hjalp veldig. 

— Som regel retter elevene på seg selv når de merker at de har lest feil, sier engelsklæreren og fortsetter. Jeg bruker meg selv som eksempel, jeg snakker ikke flytende norsk, men man må jo prøve for å bli bedre. Vi er her for å lære, det er ikke noe poeng i å ha engelsktimer hvis de allerede kan alt. Da nikker de fleste elevene bekreftende. 

Læreren nevner også målrettet læring og repetisjon som to viktige faktorer i engelskundervisningen.

— For hver uke og hver time gir jeg elevene konkrete mål om hva de skal lære og gjennomgå. Før timen starter skriver jeg opp mål for timen på tavlen, og hver uke får elevene repetisjonsskjema med oversikt og oppgave over hva de skal lære, forklarer hun ivrig.

Akhtar forteller at hun har prøve hver fredag, hvor hun tester elevene i disse målene. På disse prøvene skriver hun hvilke mål eleven vil bli testet i. 

Engelsk er blant favorittfagene

I mediateket sitter en gruppe med femteklassinger og leser i noen bøker. Jentegjengen ser nysgjerrige ut, med store øyne. 

— Engelsk er morsomt fordi man kan bruke det i nesten hele verden, forklarer de. 

Blant favorittfagene nevnes også norsk og matte.

— Hva synes dere om resultatene i engelsk fra de nasjonale prøvene da?

— Vi ble kjempeglade selvsagt, utbryter de med smil om munnen. 

Gode resultater skaper bedre arbeidsmiljø

Når elevene gjør det bedre, blir lærerne mer motiverte. Nasreen Akhtar, engelsklæreren, snakker om en følelse som hun får når elevene endelig leser høyt. 

— For eksempel hadde jeg en elev som ikke ville lese høyt. Etter åtte måneder klarte jeg å overbevise han, og det føltes som en stor seier, sier Akhtar, tydelig fornøyd. 

Nina Jutkvam, rektor, merker også at læringsmiljøet har blitt bedre.

— Lærerne har vært motiverte hele tiden, og de har jobbet hardt med å få et bedre læringsmiljø både inne og ute. Jeg legger merke til at det er roligere både i klasserommene og i friminuttene, sier hun.