Rekordmange i organkø

I Norge venter rundt noe over 400 personer til enhver tid på et nytt organ. Tallene fra 2016 viser at ventelistene på nye organer stadig er økende. Det mener overlege ved seksjon for transplantasjonskirurgi ved Rikshospitalet, Morten Skauby, er bekymringsfullt.  

– Ventelistene øker og det bekymrer oss. Selv om donasjonstallene er stabile, er gjennomsnitsalder på de som blir donor eldre, noe som gjør at vi ikke alltid kan bruke alle organer, som igjen gjør at tallet på antall transplanterte organer blir mindre., sier Skauby

Han forteller at de har sett en tendens til at også  tallet på «living donor», altså levende donorer, har sunket siden 2009. Nå tar de derfor grep.

– Noe vi jobber mye med er ”living donor”. Andelen av dette har gått nedover siden 2009 noe som bekymrer oss. Derfor har vi satt ned en nasjonal gruppe som ser på hvordan vi kan øke dette tallet, forteller Skauby.

Kilde: organdonasjon.no

Ny lovendring fremmer ett nei

Den nye lovendringen som trådte i kraft 1. Januar 2016 har møtt stor kritikk hos politikere og i helsesektoren. Endringen i loven gjør at helsepersonell nå må informere pårørende om at de har rett til å si nei. I loven fra 1973 var grunntanken at helsepersonell i en aktuell donorsituasjon skulle fremme et ja, men respektere et nei.

Under Arbeiderpartiets landsmøte denne uken gikk fylkesleder i Sør-Trøndelag AUF, Julie Indstad Hole på talerstolen for å fremme et nytt forslag til moderpartiet Arbeiderpartiet. Hun mener Norge bør se mot land som Frankrike og Østerrike som nå har innført det man kaller «antatt samtykke».

– Forslaget Sør-Trøndelag Arbeiderparti ønsker å innføre, handler om at alle etter fylte 15år, selv må ta stilling til organdonasjon, forteller Hole.

Videre sier hun at tallene i dag er for høye og at det nå må gjøres noe for å hindre menneske som står på venteliste å ikke få hjelpen de trenger tidsnok.

– Flere hundre mennesker står i dag i kø for å leve. Norge trenger desperat en ny løsning. Det er derfor vi foreslår antatt samtykke ved organdonasjon. Vi vil redde flere menneskeliv, sier Hole.

Kilde: organdonasjon.no

– Se mot land som Frankrike og Østerrike

I Frankrike innførte de 1.januar i år en ny lov, som, i følge Dagbladet, gjør at «alle» franske kvinner og menn nå er organdonorer, med mindre de selv sier nei. Frankrike går med det i fotsporene til land som Spania og Østerrike, der man tar utgangspunkt i «antatt samtykke» når det kommer til organdonasjon. Hole mener dette er noe Norge også burde vurdere.

– Vi ser at ordningen fungerer i andre land som har innført denne ordningen. Flere land i Europa ser vi nå en sterk oppsving i antall donasjoner. I Tyskland, som har samme system som Norge i dag, er 12 % av befolkningen donorer. I Østerrike, som har gått over til ordningen vi foreslår på landsmøtet, er den samme andelen på 99,98 %.

Stiftelsen Organdonasjon er skeptiske til ny lovendring.

Fungerende informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon, Aleksander Sekowski, er som overlege Morten Skauby skeptiske til registre og mener det viktigste politikerne kan gjøre er å sørge for gode ressurser, kompetanse og riktig utstyr.

– Vi tror at det viktigste politikerne kan gjøre for å øke donorratene i Norge er å sørge for at helsevesenet har de ressursene, kompetansen og utstyret som skal til for å ivareta donasjonsvirksomheten. Godt skolert, og motivert helsepersonell har vist seg å være selve suksessformelen til Spania, som gjør det best på organdonasjon i verden.

Sekowski mener at problemet med registre er at for få melder seg inn og at de aldri blir helt oppdaterte, som kan føre til usikkerhet. 

– For donorpersonell er samtalen med de pårørende viktigst. Problemet med registre er at få melder seg inn, og at de aldri er helt oppdaterte. Det skaper usikkerhet, og vil medføre at samtalen med de pårørende uansett er nødvendig.

Eldre befolking

Ventelistene i Norge er det høyeste på ti år. Hva skyldes dette?

– Ventelistene øker av flere grunner. Stadig nye pasientgrupper får i dag tilbud om organdonasjon, takket være medisinske fremskritt. Samtidig ser vi at befolkningen blir stadig eldre, samt at det er en økning i forekomst av livsstilssykdommer. I tillegg dør det færre i dag på en måte som muliggjør organdonasjon, sier Sekowski.

Sekowski tror at god informasjon er nøkkelen.

– Vi tror at god informasjon, som gjør befolkningen trygge på temaet, er den aller viktigste veien å gå. Da må det også bevilges mer midler til dette arbeidet. For det er ressurskrevende å nå ut til folk med dette budskapet, sier Sekowski, før han legger til.

– I tillegg må det også satses mer på sykehusene. Forskning viser at måten de pårørende blir tatt i mot på, kan påvirke det endelige utfallet, altså om det blir et ja eller nei, avslutter Sekowski.