Bekymret for polsk pressefrihet

På en solfylt dag i Hydroparken i Oslo har pressefolk fra ulike medier samlet seg på pressefrihetens dag for å høre Per Edgar Kokkvold tale om viktigheten av en fri presse i dagens samfunn. 

– Hvis ikke pressefriheten er sikret, kan heller ikke de andre menneskerettighetene sikres. Det handler ikke bare om land der vi har blitt vant til å forvente det verste, men om overvåking, hemmelighold, menneskerettighetsbrudd, aviser og tv-kanaler som omgjøres til propagandaverktøy for makthavere, sier den tidligere generalsekretæren for Norsk Presseforbund. 

Siden 1993 har mange land markert pressefrihetens dag 3. mai. Mens Norge ligger på verdenstoppen når det kommer til en fri, mangfoldig og uavhengig presse, har Polen falt syv plasser siden PiS kom til makten i 2015, ifølge Reportere uten grenser sin oversikt fra 2017. 

– Pressefriheten og ytringsfriheten er ikke bare en av menneskerettighetene, men selve forutsetningen for at de andre rettighetene kan benyttes, sier Kokkvold. 

Ingen grunn til å være optimist

Nåværende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, sier at den polske staten ikke akkurat har imponert ved å se behovet for uavhengig journalistikk. 

– De går inn og innfører strengere kontroll i mediene. Dette er EU-land som burde underlegges helt åpenbare demokratiske prinsipper, som fri presse, og gjør det ikke, sier Floberghagen. 

For å bedre tilstanden mener hun at journalister og redaktører burde gå sammen med andre menneskerettsorganisasjoner for å øke presset. Dette for å bedre situasjonen og innføre fri presse igjen. 

– Det lovmessige er overordnet her. Man må slå fast i lov og aller helst i grunnlov at ytringsfrihet og pressefrihet er helt grunnleggende rettigheter i landet, sier generalsekretæren.

Mener journalistene tar politisk standpunkt

En av dem som ikke er helt enig med Norsk presseforbund er leder for Press Club Polska i Waraszwa, Jaroslaw Wlodarczyk. Han er kritisk til pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser. 

– Jeg har store tvil om hvordan denne undersøkelsen blir gjort, og resultatet baserer seg på et forslag til en lovendring i Polen, som ennå ikke har blitt innført, sier Wlodarczyk.

Han mener hovedargumentet for at Polen har falt i rangeringen, er et forsøk på å nasjonalisere mediene.

Wlodarczyk tilføyer at en del av medieutviklingen i Polen har å gjøre med at journalister begynner å bli mer personlig engasjerte i den politiske debatten. Dette har bidratt til at stemningen mellom polske pressekår og politikere, har blitt dårligere. 

– Politisk konflikt er en naturlig del av et demokratisk samfunn, men når journalister tar politisk standpunkt istedenfor å bare observere, og blir følelsesmessig engasjert istedenfor å se på fakta – det er en farlig utvikling, sier Wlodarczyk.