Klimadebatt på Nobels Fredssenter

Dr. Hoesung Lee, leder for FNs klimapanel, åpnet diskusjonen.

– Vi er nå igang med det mest ambisiøse prosjektet i klimapanelets historie. Vi skal hvert eneste år framover levere et produkt som vil kunne guide verdenspolitikken. Dette avhenger av godt samarbeid på tross av land og disipliner.

Samarbeid mellom ulike miljøer ble et hovedpoeng for debattens deltakere. Dialog mellom forskning, politikk og næringsliv ble etterlyst flere ganger.

Dr. Jan Fuglestvedt, viseformann for en av klimapanelets arbeidsgrupper, sa tydelig fra om viktigheten av kommunikasjon.

– Vi er nødt til å være mye smartere når vi kommuniserer vitenskapen. Dette gjelder også internt i klimapanelet. Dette problemet er for stort til at noen enkelt aktører kan operere alene. Språket må forenkles, uten å miste detaljene. Dette er vanskelig.

Trump et pedagogisk verktøy

Førsteamunuesis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Andreas Ytterberg, sier klima ikke er en sak, men en dimensjon.   

– Dette er ikke bare en overfladisk dimensjon, den er fundamental. 

Ytterberg trekker også inn Donald Trump og spør seg hvorvidt alle mennesker er interessert i sannheten om klimaendringene. 

– De som har sett pressekonferansene etter orkanen i Puerto Rico hvor Donald Trump øver på spansken sin, de har en ide om at det eksisterer en helt grunnleggende mangel på innteresse. Dette er ikke lenger noen hemmelighet.

Ser mot næringslivet

Klimadirektør i Statkraft, Kjetil Lund, ser en endring i næringslivets klimaholdninger de siste årene.

– Min opplevelse av det som har skjedd frem mot de siste klimaavtalene, er at det har vært en veldig sterk endring. Vi opplever nå en situasjon der alle må bidra, og dette slår over på bedriftene.

Han mener markedskreftene nå begynner å tilpasse seg den nye hverdagen.

– Det skjer noe i markedet nå, der fornybar energi blir det mest kommersielt attraktive. Og når markedskreftene spiller på lag med det som er mest klimavennlig, da skapes det et enormt moment.

– Paris endret spillereglene.

Fugletvedt presiserer videre hvordan man i 1990 diskuterte muligheten for klimaendring, til hvordan man fra 2007 til i dag er overbevist om menneskelig påvirket global oppvarming.

– Forskjellen mellom Kyoto- og Parisavtalen er enorm sier han.

Parisavtalen forplikter verden til et mål om maks temperaturøkning på 1,5 grad. Panelet er samstemte i at dette var en stor overraskelse for det vitenskapelige miljøet. Et svært ambisiøst mål, som klimapanelet nå jobber med en plan for å møte.

– Paris endret spillereglene, sier Dr. Debra Roberts.

Den neste store klimakonferansen holdes i Bonn i Tyskland 6.-17. november i år.