#MeToo: – Vi står sammen

To uker har gått siden hashtaggen #MeToo begynte å spre seg på internett. I går samlet hundrevis av mennesker seg for å vise at seksuelle overgrep og trakasseringer er noe samfunnet må snakke mer om. 

– Vær stolte

Initiativtaker og en av grunnleggerne av Vi Tror Deg-stiftelsen, June Holm, forteller at det er fint at folk har tatt #MeToo ut av sosiale medier, og foran Stortinget. Hun sier at det er trist at det måtte en hashtag til for at folk skulle våkne og forstå alvoret i seksuelle overgrep og trakasseringer, men at det likevel er viktig at mange nå tør å stå frem med sin historie. 

– Denne kampanjen er en forskjell, og bør engasjere alle fordi den angår oss alle. Dere som har delt bør være stolte. Dere som har støttet kampanjen bør også være stolte. Og dere som er her i dag, vær stolte, sa Holm til folkemengden på Eidsvolls plass.  

– Ofrene er mer enn statistikk

Hedda Kastås var en av mange som hadde møtt opp for å støtte #MeToo-kampanjen. 

– Dette er en viktig kampanje mot et mannssjåvinistisk samfunn. En kampanje som kanskje kan lage et skille og en forskjell for holdninger man møter på, og handlinger man blir utsatt for. Åpenheten viser at ofrene er mer enn statistikk og at hvem som helst kan være utsatt for seksuell trakassering og/eller overgrep, sier Kastås til Journalen. 

Kastås har også lagt merke til at det ikke bare er positive reaksjoner til #MeToo. Noen er mer skeptiske enn andre. 

– Jeg har lagt merke til at folk er skeptiske til at det er så mange berørte og fornærmede som det er. Andre kan se på det som en trend på lik linje med mindre seriøse ting. Kanskje føler man seg utenfor fordi man ikke er berørt. I tillegg har jeg sett at noen misliker den voldsomme eksponeringen man utsetter seg selv for, sier Kastås. 

Frykten for å ikke bli trodd kan føre til stillhet

Komiker Sofie Frøysaa var blant appellantene som delte sin historie om seksuell trakassering. Hun har vært én av mange som ikke har turt å snakke om det som har skjedd, i frykt for ikke å bli trodd.

– Jeg har aldri fortalt noen hva som skjedde den kvelden. Jeg har skammet meg, selv om skammen ikke er min. Jeg har vært redd for å fortelle fordi jeg vet at det nesten aldri lønner seg. Jeg har vært redd for å fortelle fordi jeg vet hvilke reaksjoner jeg kommer til å få, sier Frøysaa.

Frøysaa peker på reaksjoner som “typisk kvinner å overreagere” og “du får ta det som en kompliment.” Hun er uenig i at seksuell trakassering er en kompliment. Videre forteller hun at det ikke er en kompliment å ikke bli respektert eller når noen tillater seg retten til å redusere deg. 

– Jeg har vært redd for å dele, men nå er jeg ikke redd lenger. For jeg vet at vi står sammen, og vi bryter stillheten nå. Vi skal rope helt til alle hører oss, sa Frøysaa i sin appell.