Nest best

Under sesongåpningen i langrenn på Beitostølen 17. november stilte det hele 140 nordmenn til start. Dette er 140 av de beste langrennsløperne vi har her til lands. Bare åtte er med på langrennslandslaget. I tillegg er det også flere hardt satsende langrennsløpere der ute, som ikke fikk starte på Beitostølen. Alle som står utenfor må finansiere satsingen på egenhånd, eventuelt gjennom private lag som team Veidekke eller team Jobzone.

Vil stabilsere seg i verdenstoppen

Blant utøverne finner vi Aksel Rosenvinge. I 2013 vant Rosenvinge sprinten under ungdoms-OL i Romania. Etterpå har han i lengre tid vært satt ut av sykdom, blant annet kyssesyken. Det som en gang var et av Norges største langrennstalenter ble satt ut av spill over en lengre periode. Nå har han startet reisen tilbake mot toppen, og han deltok på den nasjonale sesongåpningen på Beitostølen. Der ble han nummer 83. Skal man tro hovedpersonen selv, er dette lang fra det beste han kan by på. I et NRK intervju etter løpet, fortalte Rosenvinge at han planlegger å stabilisere seg i verdenstoppen i løpet av to år. Vi har snakket med Rosenvinge om livet som løper utenfor landslaget.

Han forteller om utfordringene ved å satse uten et team rundt seg. Det er en stor differanse i tilgang på midler og budsjett mellom han og landslagsløperne.

- Den største utfordringen er å konkurrere mot skiforbundets enorme satsing på skismøring under konkurranser, de har haugevis med skismørere, skitestere og smøretrailere, mens jeg har faren min og en skismøringsleverandør. Dette kan under enkelte skirenn skape urettferdige konkurransevilkår.

Forfatter og journalist Gudmund Skjeldal mener langrenn er ekstra sårbar for såkalt økonomisk doping. Han kjenner seg igjen i noen av Rosenvinges bekymringer.

- Det fins trolig et skille på midler og støtte i mange idretter, men langrenn er ekstra sårbart for et slik skille da skiene har såpass mye å si for resultatet. Det var mange med meg som mente det var feil da smørebussene rullet inn på sesongåpningen i Beitostølen. Begrunnelsen fra landslagsledelsen var at smørerne trengte treningen, men jeg mener at smørebussene bør holdes hjemme under nasjonale renn.

Det å sette sammen et bra team beskriver også Rosenvinge som en utfordring.

En avnnen utfordring er helt klart å sette sammen et godt apparat, det har jeg klart å gjøre på egenhånd. Jeg har min far Erik Rosenvinge som trener, i tillegg har jeg to kompetente mentorer som bidrar med innspill på styrke og utvikling. Jeg har et solid støtteapparat fra det lokale næringslivet og får god oppfølging fra mine utstyrsleverandører.

Bedre forbredt på konkurranser

Rosenvinge beskriver det som spennende, variert og krevende å satse på egenhånd. Det å trene alene er ikke nødvendigvis en negativ ting.

- Jeg får fokusert fult og helt på meg selv og jeg har ikke forstyrrende elementer under treningsøktene mine, jeg får gjort akkurat det jeg skal på en best mulig måte.

Under konkurranser kan han dra nytte av denne treningsformen både mentalt og fysisk.

- De fleste konkurransene jeg deltar på handler om å presse seg alene og jobbe med sine egne utfordringer underveis, derfor bør man også øve mye på det før konkurransene kommer. Det gjør meg sterkere mentalt og fysisk når de viktige konkurransene går av stabelen. 

På tross av at Rosenvinge i utgangspunktet står uten lag, føler han ikke han er alene om satsingen. I tillegg til familie, har han også fått på plass en rekke sammarbeidspartnere før 17/18 sesongen.

- Jeg finansierer satsingen min gjennom støtte fra familie, skiklubb og samarbeidspartnere. Langrenn er en individuell idrett, men jeg føler det absolutt ikke sånn selv. Jeg går ikke kun for meg selv – jeg går for familie, venner og støttespillere. Alle er med meg. 

En livsstil

Med en riktig treningsjobb i forhold til sitt fysiske potensiale mener Rosenvinge alle har mulighet til å lykkes.

- Jeg tror at det å lykkes handler om tålmodighet, kreativitet og jevn hard jobbing. Man må utfordre seg selv i det daglige, trene så mye kroppen klarer å ta i mot og ha et godt liv ved siden av. Det må være en livsstil. 

Rosenvinge satser på å etablere seg i verdenstoppen i løpet av to år, og motiveres av den daglige fremgangen vel så mye som resutater i konkurranser.

- Jeg motiveres av de gode øyeblikkene som oppstår under enkelte treningsøkter. Det er like gøy å kjenne fremgang under trening som å gå et rått skirenn. Hvis det kun er konkurransene som betyr noe vil man ikke kunne holde ut lenge, det må være noe mer enn det.

God breddesatsing

Når det gjelder den generelle satsingen på bredde, mener Skjeldal at Skiforbundet per i dag gjør en relativt god jobb. Utfordringen ligger heller i organiseringen.

- Skiforbundet er tett på elitesatsingen, og det er naturlig at de ikke engasjerer seg for tungt i det lokale. I tillegg kommer mye av inntektene fra sponsorer som er et resultat av eliteløpernes prestasjoner. Da blir det naturlig at midlene også tilfaller dem. Skiforbundet er også relativt gode på å utvikle eliteløpere, men sliter mer med å holde på de unge. Idretten spisses for tidlig, og man mister moroa. Idretten bør kunne være en sosial arena, også når man blir eldre.

Journalen har vært i kontakt med Skiforbundet, men de hadde ikke anledning til å svare på vår henvendelse.