Pelsdyravvikling til glede og fortvilelse

Fra 2024/2025 skal det ikke lenger være pelsdyrfarmer i Norge. Pels-debatten i Norge har pågått lenge og dyrevernsorganisasjonenes argumenter vant igjennom til slutt.

– Ikke ett minutt for tidlig

– Det er litt uvirkelig at nesten 30 års kamp for et forbud mot pelsdyroppdrett nå endelig er kronet med seier. Det er jo ikke ett minutt for tidlig, sier Siri Martinsen, leder for dyrevernsorganisasjonen ”NOAH – for dyrs rettigheter”.

De har lenge håpet på at dyrene ville vinne de politiske forhandlingene. 

– Det er et stort flertall i befolkningen, det er klare råd fra veterinærfaglige instanser og det er utrolig flott at et flertall av politikerne nå også har innsett at vi ikke kan holde rev og mink i trange nettingbur, sier lederen.

Lite lønnsomt å droppe burene

NOAH mener at en avvikling må til fordi forskriftene om pelsdyroppdrett ikke er nok for å ta vare på dyrene.

– Mattilsynet har prøvd å sette strengere regler. De har laget forskrifter, men samtidig har de fått politiske føringer om at det skal være økonomisk forsvarlig å drive i pelsnæringen. De to enhetene går ikke sammen, sier Martinsen.

Hun sier videre at så lenge man skal tjene penger på pelsproduksjon, vil det gå utover dyrene.

Delte Oslo-borgere

Det kryr av mennesker i Karl Johans gate lørdag formiddag. I det kalde været er det mange som har tatt på seg dunjakke, vinterjakke med pels eller til og med pelskåpen. Noen kler seg i ekte pels, mens andre velger uekte.

 – Jeg synes ikke at dyr skal behøve å lide for at vi skal få bruke ekte pels, sier Cecilie Johannessen.

Hun har kledd seg i en lys, uekte pels og synes at nedlegging av næringen er god beslutning.

Terje Haraldsen er først skeptisk til å bli intervjuet, men når han skjønner hva vi vil snakke med han om, har han mye på hjertet. 

– Vi har jo levd av pelsverket i en menneskealder, så hvorfor kan vi ikke få en sterkere profil på å drive dyreholdet bra i steden for å legge det ned. Det er jo helt vanvittig, sier han opprørt og fortsetter å fortelle om hvorfor han er kritisk til avviklingen.

Jentene er i full fart på vei nedover Karl Johan. De kommer fra en demonstrasjon mot utrydning av ulv i Norge, som akkurat har vært utenfor Stortinget. I hendene holder de skilt med NOAHs logo på. 

– Vi må tenke på om et dyrs liv er verdt en jobb. Jeg synes ikke at vi skal drepe et dyr bare for at noen skal få ha den jobben. De kan jo få en annen jobb, sier Amanda Øybø.

Jenny Sunde er raskt med å stemme i; avviklingen er noe de begge er glade for. 

– Jeg bruker bare uekte pels, det er jeg veldig nøye med, legger Sunde til. 

– Jeg synes det er veldig positiv, etter 28 års kamp, at regjeringa har bestemt at pelsdyrnærings skal avvikles, sier en glad John Willy Hofsvang.

Han bruker ikke pels selv og mener avvikling er viktigere enn tapet til bøndene. “De må omstille seg som alle andre i samfunnet”.

Så fort han har rundet hjørnet får vi øye på Inger Raknerud. Hun er kledd i en fotsi minkfrakk med lue. 

– Dette dyret her er veldig pent behandlet, minken har hatt et godt liv, sier hun.

Raknerud synes det er forferdelig at næringen skal legges ned.

– Jeg synes at det er en tragedie. Hva skal vi leve av her i landet?

Hun synes at de som behandler dyrene sine pent skal få fortsette å drive i næringen. Hun bekymrerer seg også for at Kina skal overta produksjonen, som hun mener behandler dyrene sine langt verre.

Arild Fredriksen mener derimot at avviklingen er en for lettvinn løsning på problemet. 

–  Jeg tenker at når du har mangler i en næring, så er det bedre å ta tak i de manglene enn å legge hele næringen. Det er andre næringer innen landbruket som også har feil og mangler. Grisehold, kylling og hønsehold, men vi kan jo ikke legge ned produksjonen eller slutte å spise kjøtt av den grunn, sier han. 

Han ser heller ikke at det er noe forskjell på å spise dyr eller kle seg med det. 

Den siste vi snakker med er Ruth Rasmussen. Hun er for avvikling selv om hun har forståelse for bøndene.

– Det er ikke så hyggelig at de mister jobben, men det er det mange andre i samfunnet som også må omstille seg, avslutter Ruth Rasmussen (70).

Det slår oss at dette er en sak som mange av Oslos borgere har en mening om.

NOAH er ikke bekymret for pelsdyrbøndene

Martinsen mener at bøndene står i en mye heldigere situasjon enn mange andre nordmenn som må omstille seg hvert eneste år.

– Alle politiske partier som går inn for en avvikling har lovet økonomisk støtte og hjelp til omstilling til annen næringvirksomhet eller andre jobber, sier Martinsen.

Hun mener at det er en liten gruppe mennesker, med et par hundre farmer i Norge, sammenliknet med folk i andre bransjer som må omstille seg.

Vil at avviklingen skal skje raskere

– Vi skal ha fullt fokus på å gjøre avviklingsperioden kortere, for det er jo tross alt syv år. Både for dyrene, alle som bryr seg om dyrene og også faktisk for næringen selv så er det best at flest mulig farmer avvikles fortest mulig, sier Martinsen.

Hun avslutter med å fortelle at NOAH vil fortsette å jobbe for å få et pelsfritt Norge, og se på muligheter for importforbud.

///

Foto og reportasje av: Ellen Kessel og Fanny Bu