Styreleder Kjell Endre Aasmundtveit og fire av barna fra 100-meterskogen barnehage. Photo: Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Positivt med menn i barnehage

I 100-meterskogen barnehage er fem av elleve ansatte menn. Nyere forskning viser at dette fører til bedre språk- og regnetester i småskolen.
Tirsdag, 23 januar, 2018 - 13:00

Inne på kontoret til styreleder Kjell Endre Aasmundtveit henger det gruppebilder av de forskjellige avdelingene på 100-meterskogen barnehage. På det første bildet ser man femten barn og tre voksne, der to av de voksne er menn.

Et studiet viser at barn i barnehager med høy andel mannlig ansatte gjør det bedre på språk- og regnetester i småskolen, skriver SSB. Forskningsartikkelen har tatt utgangspunktet i barn fra første til tredje klasse, når barna er mellom seks til ni år. Tallene er basert på barn i Oslo kommune. De fant ikke dekning for at personalets utdanning, erfaring, stabilitet eller andelen med innvandrerbakgrunn påvirker barnas utvikling. 

Aasmundtveit forteller at han og de andre ansatte har diskutert resultatet fra den nye forskningen på et tidligere ledermøte. De har ikke kommet frem til noen sikre svar på hvorfor et høyt antall med menn i barnehager gir flinkere skolebarn. 

– Mulige svar kan være at flere menn har større interesse for tall og regning. En annen ansatt hadde en teori om at menn er latere enn kvinner, som gjør at de ofte tyr til bøker fordi det er et lett pedagogisk materiell, forteller Aasmundtveit til Journalen. 

Inne på kontoret står det en verktøykasse, i sofaen ligger det diverse kosedyr. På den ytterste veggen henger det kursbevis og plakater fra Foreldreutvalget for barnehager (FUB) om mangfold, kvalitet og tilvenning i barnehagen. 


Kjell Endre Aasmundtveit og barna bygger tårn på lekerommet. Photo: Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Bevisst på kjønnsfordelingen

Fordelingen mellom kvinner og menn i barnehagen er noe Aasmundtveit tenker mye over ved nye ansettelser. Barnehagen prøver å ha omtrent like mange menn som kvinner. På spørsmålet om han kunne tenke seg å teste ut en ren mannebarnehage, sier han nei.

– Det er jo uprøvd, men jeg tror man hadde gått glipp av mange kvaliteter som kvinner bidrar med, sier han. 

Aasmundtveit forteller videre om en teori han har hørt, om at dynamikken i et styrerom endrer seg om det er tre kvinner eller mer tilstede.

– De kan ofte komme med andre spørsmål eller ha et annet fokus enn oss menn, som er viktig å ha med. Jeg tror det er sunt med en kombinasjon av begge kjønn, sier han.

Savner mer status

I Norge er det et mål om at det skal være 20 prosent menn i barnehagen. På landsbasis er ni prosent av de ansatte i barnehager menn, står det i rapporten fra SSB. Aasmundtveit håper at forskning som dette kan bidra til at flere menn vil jobbe i barnehager.

– Jeg savner litt mer status. Vi trenger å høre om flere menn som er stolte av å jobbe i barnehage og som vi kan se opp til, sier han. 

Viktig med menn i barnehage

I 100 meterskogen barnehage virker det ikke som at noen av barna tenker over forskjellen på en kvinnelig og mannlig ansatt. Jeg prøver å spørre noen av barna, men uten særlig respons. De rynker på nesa og fortsetter å kle på seg vinterdressene sine. For dem er dette helt naturlig og normalt. 

– Jeg tror ikke det er noe de tenker over, men jeg tror det er viktig at barn møter menn. Det kan tidlig skape rollemodeller og gutter og jenter får muligheten til å bli trygg og vant med menn, avslutter Aasmundtveit.

Og trygge er barna. Vi går ut i snøen for å leke litt. Flere av lekeapparatene er gravd opp etter å ha blitt begravd i den store snømengden. Ved huskene blir det kamp over hvem Aasmundtveit kan gi fart til først. 


Alle barna vil bli dyttet på huskene. Photo: Karoline Spanthus Bjørnfeldt