Jonas Strisland i Norsk studentorganisasjon mener at studentene trenger et økonomisk løft. Foto: Astrid Pedersen

- Ikke mulig å være 100 prosent student

Dagens studiefinansiering gjør at mange studenter sliter med å få hverdagen til å gå rundt.
Tirsdag, 20 mars, 2018 - 10:11

– Med dagens nivå på studiestøtten er det ikke mulig å være hundre prosent student, sier velferds- og likestillingsansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Jonas Strisland og legger til:

– Det vil alltid være et fåtall som får det til. Men vi ser at mange får støtte hjemmefra, tar opp forbrukslån eller jobber. Jeg vet ikke om det er de samme som jobber som får støtte fra familie, men det er lett å anta at det ikke er det.

Over 70 prosent må jobbe

Nye tall fra den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent VI, viser at over 70 prosent av norske studenter sier at de ikke kan studere uten å jobbe i tillegg. I gjennomsnitt bruker norske studenter tolv timer per uke på betalt jobb. Dette er mer enn våre nordiske naboer i Finland og Sverige.

Samme undersøkelse viser også at norske studenter i gjennomsnitt bruker 44 timer per uke til sammen på undervisning, egenstudier og betalt jobb. Det tilsvarer 4 timer mer enn de 40 timene som i Norge er lovfestet som en maksimal arbeidsuke.

Tapt potensial

Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen, synes det er positivt at studenter jobber ved siden av studiene.

– Jeg tror ikke automatisk på at det å jobbe ved siden av studiene er uheldig. Arbeidserfaring kan gjøre inngangsporten til jobb etter studiet enklere. Er man heldig, vil man også kunne hente inn relevant erfaring fra jobben inn i studiet, sier stortingsrepresentanten. 

Også Strisland tror det er positivt at studentene får arbeidserfaring, men kun dersom det ikke går på bekostning av studiehverdagen.

– Det verste som skjer, er at studenter ender opp med å droppe ut, fordi de ser at de må jobbe så mye at de ikke oppnår de karakterene de ønsker, eller at de får stryk. Det er også en risiko for at studenter bruker så mye tid på studier og deltidsjobb at de ender opp med å ikke få noe sosialt nettverk. For oss er det ekstremt viktig at studenter oppnår sitt fulle potensial, både faglig og sosialt, sier han. 

Vil gjenreise heltidsstudenten

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Nina Sandberg, mener at utviklingen utfordrer prinsippet om lik rett til utdanning.

Vi vil bedre studiefinansieringen, fordi trygge økonomiske vilkår gjør at studenter kan konsentrere seg om jobben sin – som er å studere. Det er et mål for oss å gjenreise heltidsstudenten. Når flere blir avhengige av jobb og familie for å kunne studere, utfordrer dette prinsippet om lik rett til utdanning. Vi vil at alle skal kunne ta høyere utdanning, uavhengig av familiens økonomi, sier hun. 

– En stor seier for studentene

Tidligere ga Lånekassen kun støtte fra august til mai, men i 2016 ble en opptrapping til elleve måneders studiestøtte vedtatt i Stortinget. Det skal etter planen gi full studiestøtte for juni i 2020, men det forutsetter at økningen i studiestøtten prioriteres i de to neste statsbudsjettene.

– Fremskrittspartiet har jobbet for elleve måneders studiestøtte, og det har vi fått gjennomslag for. Det er en stor seier, også for studentene, som tidligere har hatt problemer med å få økonomien til å gå rundt hele året, sier Bruun-Gundersen.

– Jeg tror 11 måneders studiestøtte vil gjøre en vesentlig forskjell for hva du kan prestere i eksamensperioden. Vi ser på det som en ekstremt viktig og god seier for studentene at vi er sikret et mer helhetlig studieløp, sier Strisland.  

Krever endringer

En stor seier til tross, Norsk studentorganisasjon mener fortsatt at studiestøtten er for lav. Dette mener de skyldes at politikerne ikke har justert den i tråd med utviklingen i resten av samfunnet. De krever at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G), og at studiestøtten skal tilsvare 1,5 G (ca. 140 000 kr).

– Vi ønsker at studiestøtten skal knyttes til folketrygdens grunnbeløp, for da er vi trygge på at den følger lønnsveksten og prisveksten. Da slipper vi at studentene hvert år må gå inn i en ny kamp for å få nok penger til at hverdagen skal gå rundt, sier Strisland.

Forslaget får støtte fra Arbeiderpartiets Nina Sandberg.

– Vårt utvalg for høyere utdanning mente at dette er en løsning for å bedre studiefinansieringen, fordi man da sikrer at støtten holder tritt med lønnsutviklingen. Vi registrerer at Venstre i sitt partiprogram foreslo 1,5 G, men at dette ikke ble fulgt opp av regjeringen. Det går også an å øke studiestøtten på andre måter, sier hun.