Kirkedørene som skulle stenges

Flere norske medier har slått opp at ni kirker skal legges ned i Oslo. Kirkebruksplan for Oslo, som ryktene bygger på, nevner imidlertid ingenting om nedleggelse.

Kirkebruksplanen foreslår å leie ut ni kirker. Hvem som skal leie vet ingen enda. På den ene siden står nå ansatte, frivillige og brukere av ni truede kirker. På den andre siden står håpefulle menigheter som ønsker seg et hjem. Flere av dem er store migrantmenigheter.

Det som er sikkert er at leieinntektene skal dekke et reelt underskudd på nærmere åtte millioner kroner. 

Klikk på kartet og les om kirkenes foreslåtte bruk, ifølge Kirkebruksplan for Oslo.

Lytt og les mer om kirkebruksplanen og menneskene den berører her. 

Fra før er kun noen få kirkebygg leid ut i Norge. Ingen er solgt, så langt. Derfor starter nå diskusjonen om hva som kan skje dersom et kirkebygg ikke lenger skal brukes av og tilhøre Den norske kirke.

– De kan få annen kirkelig bruk, eller leies ut, kanskje skal de selges til andre kirkesamfunn? Det er helt åpent enda, sier Øystein Dahle, direktør i avdeling for kirke og samfunn i Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA).

Fulle lagerhus vil inn i kirkene

Mens Den norske kirke i Oslo sliter økonomisk, vokser flere andre trossamfunn. I en eritreisk-ortodoks menighet i Groruddalen, sitter og står mennesker tett i et lagerbygg. Når de feirer gudstjeneste er det ofte så fullt at mange må stå ute. Deres engasjement for å få et kirkebygg som er stort nok for alle som vil komme, fyller også rommet.

– Vi ber for en kirke med plass til alle, forteller prest i Den eritreisk-ortodokse menigheten i Oslo, Dawit Haile.

Den eritreiske menigheten, flere kristne og ikke-kristne trossamfunn har meldt sin interesse til Oslo kirkelig fellesråd for å få bruke et av kirkebyggene som nå kan bli fristilt for utleie.

Kirkeverge i Oslo, Robert Wright bekrefter at å få leid ut kirkene ikke blir noe stort problem.

– Jeg har en bunke med søkere på min pult, med andre kristne menigheter som ønsker å leie en kirke helt eller delvis. Etter at beslutninger er tatt, vil vi bestemme hvilke menigheter som eventuelt får komme inn i kirkene, forklarer Robert Wright. 

I teorien er det menighetene selv som står for utleie av kirker, men i Oslo har det vært praksis at Oslo kirkelig fellesråd tar seg av mer langvarige kontrakter. 

Kan kirken bli hotell?

Selv om diskusjonen er ny, finnes det eksempler i Oslo på kirker som er avviklet som menighetskirker. Kulturkirken Jakob ble “spesialkirke” i år 2000, mens Markus kirke ble leid ut til pinsemenigheten Jesus Church fra 2013.

Øystein Dahle i KA forteller om praksis i utlandet, der kirker har blitt solgt og omgjort til blant annet privatboliger, hotell og treningssentre. 

– Dette er helt nye utfordringer i Norge, og så langt har det å selge en kirke ikke vært aktuelt. Dette er kanskje en diskusjon som vil komme på sikt, mener Dahle.

At kirken blir brukt som hotell eller moské virker i dag usannsynlig, forklarer Dahle, selv om dette er tatt opp i flere leserinnlegg og kommentarfelt i perioden etter forslaget.

Likevel er det sannsynlig at innholdet i kirken blir nytt, dersom en migrantmenighet får flytte inn, med sin teologi og sine tradisjoner.

Samfunnshus eller kirke?

En av kirkene som er foreslått leid ut er Romsås kirke, ikke langt fra den eritreiske menigheten i Groruddalen. Prest her, Vibeke Bergsjø Aas, mener kirken allerede er et viktig samlingspunkt for det flerkulturelle lokalsamfunnet på Romsås.

– Her samles det folk i alle aldre fra mange forskjellige land, mennesker fra ulike sosiale lag. Det er et veldig åpent fellesskap hvor det er plass til alle, og en fantastisk hyggelig kirkekaffe med masse frivillige ildsjeler som står på, forteller presten i Romsås kirke.

Selv om kirken er et samlingspunkt, er ikke det alene en grunn til å drifte en kirke videre. Robert Wright poengterer at en kan spørre seg om det skal være en kirke eller et samfunnshus for kommunen. 

– Jeg er åpen for at vi skal ta den jobben, men da må kommunen støtte på en annen måte, sier Wright. 

Om kirken får mer eller mindre penger i støtte fra kommunen, vil ikke bli tatt opp før neste budsjettforhandling. Foreløpig er kirkebruksplanen ikke presentert for Oslo kommune, og den er laget av kirken, på kirken sin bestilling. 

«Hverdagskirke»

Hvis kirkebruksplanen går gjennom, vil kirken til Aas bli «hverdagskirke». Det betyr at menigheten som er der i dag kan få fortsette å bruke kirken. Bare ikke på søndager klokken 11. De vil med andre ord miste selve gudstjenesten. Det er Vibeke Bergsjø Aas ikke særlig fornøyd med.

– Jeg tenker at det er gudstjenesten på søndag som er hjerteslaget i menigheten, sier Aas.

Kirkeverge i Oslo, Robert Wright er enig i at gudstjenesten er viktig, men tror ikke alle kirker trenger å ha en gudstjeneste hver søndag klokka elleve.

– Å ha gudstjeneste samtidig alle steder, er jeg overbevist om at ikke er lurt. Vi har i alle fall ikke økonomi til det, forteller Wright.

Hva en hverdagskirke skal være, har imidlertid ingen et helt klart svar på. Wright sier det skal avklares sammen med menigheten, dersom det blir aktuelt.

Ikke på grunn av besøkstall

I kirkebruksplanen er flere kirker nevnt, og grunnlaget for valget er det en prosjektgruppe som står bak. Prosjektgruppa har jobbet med en utredning av kirkene i Oslo, der alle har fått en poengsum. Denne er basert på kriterier fordelt i tre hovedgrupper: beliggenhet, lokaler og innhold og bruk.

– Det er en grundig prosess, men den består av subjektive vurderinger. Det er ikke et eksakt regnestykke, men en totalvurdering i oppfatningen som prosjektgruppen sitter igjen med, sier Robert Wright.

Wright har selv satt ned prosjektgruppen, og den består av mennesker med kompetanse innen jus, økonomi, byggteknikk, samfunnsviten og kirkefag.

En kan ha inntrykk av at kirker nå må stenge eller leie ut, fordi det er få folk i gudstjeneste på søndager. Dette er bare en liten del av vurderingen som prosjektgruppen har gjort. At dette ikke veier så tungt samsvarer med synet på religion i det moderne Norge, mener Lars Lareid Iversen, religionssosiolog i Menighetsfakultetet. 

– At kirken står sterkt for mange, uavhengig av gudstjenester for eksempel, er en vanlig og utbredt måte å forholde seg til religiøsitet i Norge, og henger sammen med synet på religiøsitet i vesten, sier Iversen.

Hva nå?

Etter at kirkebruksplanen kom, har det vært mange møter og konsultasjoner i menighetene rundt omkring i Oslo. Styringsgruppen har oppfordret menighetene til å drøfte og å komme med innspill til planen fram til 1. juni. Etter det blir det flere møter og høringer.

Med andre ord er ingenting bestemt enda, og kommer heller ikke til å bli det før tidligst i desember.