Økt internettsensur i Russland

– Bare den siste måneden har Russland blokkert flere millioner nettsteder. Først var tallet anslått til 20 millioner, men nå snakker man om 14 millioner nettsteder. Dette skjer fordi russiske myndigheter er mot kryperingstjenesten Telegram, sier Ane Tusvik Bonde, seniorrådgiver og Øst-Europa-ekspert hos Human Rights House Foundation.

Internasjonale nettsteder som Amazon er blant de stengte sidene. Telegram har imidlertid ikke noe med Amazon å gjøre, og 26 menneskerettighetsorganisasjoner har fordømt blokkeringen.

Telegram er en meldingstjeneste som minner om Messenger og WhatsApp. Tjenesten har gode sikkerhetstilbud, hvor man blant annet kan sende krypterte meldinger som ikke etterlater seg spor på servere, samt bruke en funksjon som gjør at meldingene blir slettet etter en viss tid. 

– Dette er spydspissen i regjeringens angrep

Mikhail Fishman er journalist i Moskva. Han mener at den største kampen mot myndighetenes sensur foregår på Internett, og at dette ikke er den første gangen sosiale nettverk blir forbudt i Russland.

– Det første forbudet var mot LinkedIn, som har vært stengt i to år nå. Telegram er den andre tjenesten som stenges, sier han.

Yarovaya-lovene er en rekke antiterrorismelover som ble undertegnet i juli i fjor. Lovene krever at internettleverandører beholder kommunikasjonsdata og tillater sikkerhetsbyråer å dekryptere dataen.

– Telegram nekter å dele krypteringsnøkkelen med etterretningen. Tjenesten er fortsatt tilgjengelig på mobil, så for øyeblikket har myndighetene mislyktes i å legge det ned, så kampen fortsetter, sier Fishman.

Han forteller også om en økende sensur på internett fra myndighetene. 

– Sensuren på russisk internett har økt stabilt i løpet av de siste to årene. Dette er spydspissen i regjeringens angrep. Tradisjonelle medier har blitt kontrollert lenge, og nå er det tiden for internett, sier han.

Har fullmakt til å stenge informasjon

Roskomnadzor er et myndighetsstyrt kontrollorgan som er ansvarlig for å overvåke internett- og medieinnhold i Russland.

I løpet av 2015 fortsatte russisk lovgivning å stramme inn og utfordre ytringsfriheten og retten til informasjon. Roskomnadzor kan nå be om at innhold tas ned, eller at et helt nettsted blokkeres, dersom de anser en artikkel eller post for å være myndighetskritisk, av ekstremistisk natur, eller støtende mot religiøse troende.

Videre er det ikke nødvendig for Roskomnadzor å spesifisere hvilket innhold som er problematisk, eller hvorfor det er det, for at de skal kunne fjerne innholdet.

Tusvik Bonde forteller at Roskomnadzor dermed stort sett har rett til å gjøre som de vil.

– Det som er nytt er at Roskomnadzor kan blokkere nettsteder uten domsavsigelse. Det betyr at et kontrollorgan har fullmakter til å kontrollere og stenge informasjonsstrømmen og folks tilgang til informasjon i Russland, sier hun.

Det er riktignok ikke bare nyhetsmediene og nettgiganter som blir kontrollert av myndighetene.

– Dette rammer chattegrupper og bloggere også. De seinere årene har de begynt å kontrollere dem mer, sier Tusvik Bonde. 

– Så i tillegg til at det er vanskelig å være journalist, så er det også blitt farligere å være et enkeltmenneske som ytrer seg kritisk. Det finnes saker der folk har ytret seg mot okkupasjonen av Krim og fått bøter eller blitt arrestert. Så det er veldig vilkårlig hva som skjer med deg hvis du tør å ytre deg kritisk, fortsetter hun.

Mener sosiale medier hjelper

Samtidig peker Tusvik Bonde på at sosiale medier har gjort det vanskeligere for myndighetene å kontrollere informasjonsflyten. 

– Særlig på enkeltsaker blir sosiale medier viktig for at folk skal mobilisere og engasjere seg. Det er ikke sånn at russere er helt passive mennesker som ikke bryr seg. Folk leser internasjonale medier og de reiser. Så det er ikke så lett som før å styre denne informasjonsflyten, sier Tusvik Bonde. 

Den tidligere russiske journalisten Mikhail Maglov mener at sosiale medier også hjelper journalistene. 

– Sosiale medier har hjulpet flere journalister til å fremme synspunkter og meninger. Teknologien utvikler seg hele tiden og det kommer stadig opp nye kanaler med diverse verktøy, sier Maglov, som tror det vil komme flere løsninger som nevnte Telegram.

– Løsninger der du kan være anonym gjør at brukerne ikke trenger å drive med selvsensur. Slik blir det publisert mye informasjon som aldri ville kommet ut i klassiske medier, sier han. 

Journalen har forsøkt å få den russiske ambassaden i Oslo til å stille til intervju uten å lykkes.