Innehavere av drosjeløyve har i dag plikt til å sørge for kjøretilbud. Liberalisering kan føre til at deler av tilbudet bortfaller, mener bransjerepresentanter. Foto: Peter Madsen

Frykter overetablering i drosjemarkedet

Mens Samferdselsdepartementet vil liberalisere drosjenæringen, spør bransjen seg hva slags næring regjeringen egentlig ønsker.
Onsdag, 17 oktober, 2018 - 15:42

Nylig la Samferdselsdepartementet ut et forslag til endring av drosjereguleringen. Hensikten er å stimulere konkurranse i markedet.

Sentralt i forslaget er oppheving av den såkalte antallsreguleringen av drosjeløyver.

– Antallsreguleringen er et gjensidig forhold mellom næringen og samfunnet. Løyvehavere har såkalt driveplikt, og skal sørge for et jevnt tilbud hele døgnet. Motytelsen er at myndighetene begrenser antall løyver, og dermed skjermer for noe konkurranse, sier direktør i Norges Taxiforbund, Roar Refseth, til Journalen.

Ønsker man en seriøs næring med kompetente folk?

Unni Rubina Gunleiksen, drosjesjåfør

Dersom antallsreguleringen forsvinner, blir også driveplikten borte.

Refseth frykter forslaget kan føre til et mer ujevnt tilbud og slutten for drosjetilbud i enkelte områder.

– Det er mulig sentralene stenger tilbudet, ettersom det ikke blir kommersielt grunnlag for å drive det. Det er del av bakgrunnen for at vi mener antallsreguleringen er hensiktsmessig, sier han.

For å få tildelt løyve har det til nå har det vært krav om å ha drosje som heltidsvirksomhet, mens samferdselsdepartementet nå åpner for deltidskjøring.

Refseth mener det vil påvirke hvordan man utøver yrket.

– Hvis mange blir deltidssjåfører, og tar ut løyve på egen hånd, vil det bety at det blir veldig stor tilgang enkelte tider av døgnet, og veldig lav tilgang andre tider. Da blir næringens inntektsgrunnlag dårligere.

Spørsmålet om deltidskjøring faller inn under en større politisk debatt om hvordan arbeidslivet i Norge skal være organisert, vurderer Refseth.

– Dersom man tar ut løyve, og driver for seg selv, da blir man selvstendig næringsdrivende. Hvem skal så sørge for pensjonsordninger og sykepenger? Dette er spørsmål som angår mer enn bare drosjenæringen.

En næring i endring

Unni Rubina Gunleiksen har kjørt drosje i Oslo i over 30 år. Hun mener næringen har forandret seg mye.

– Dette pleide å være en livsstil, det er det ikke lenger. Konkurransen har ført til at vi jobber ti og tolv timers dager for å få endene til å møtes.

Sjåførene opplever mye tomkjøring, og Gunleiksen setter det i sammenheng med trafikkbildet i Oslo.

Enveiskjøringer, stans forbudt og færre og mindre holdeplasser gjør det vanskelig å drive drosjekjøring i sentrum, mener hun.

– Vi kjører hvileløst rundt, på de få holdeplassene som er igjen er det kun plass til fire-fem biler.

Gunleiksen ser fordeler ved dagens organisering av drosjenæringen, men er bekymret for veien videre.

– Næringen er gjennomregulert, men gjør det greit å være drosjesjåfør. Dersom man skal få løyve fritt må en spørre seg: Ønsker man en seriøs næring med kompetente folk?

Inkonsekvente krav

Samferdselsdepartementet foreslår også å innføre offentlig eksamen som en del av kompetansekravet for drosjesjåfører. Det stiller Roar Refseth seg positivt til.

– Offentlig eksamen er noe Taxiforbundet har jobbet for i mange år, det mener vi prinsipielt er en veldig god ordning, forteller han.

Samtidig foreslåes eksamenskravet for løyve fjernet. Det mener Refseth er motsigende.

– Det blir et paradoks at de sier at drosjenæringen må få bedre service og kvalitet, og så velger de å løse det med å senke løyvekravene. Det blir vanskelig å se sammenhengen der for min del.

Samferdselsdepartementet opplyser i en epost til Journalen:

– Med opphevingen av driveplikten kan departementet ikke utelukke at drosjetilbudet i de ulønnsomme delmarkedene vil kunne bli redusert. Det er derfor viktig å legge til rette for at lokale myndigheter kan sikre et tilstrekkelig drosjetilbud … Departementet foreslår at fylkeskommunene får adgang til å tildele lokale eneretter for drosjetransport i bestemte områder.

Om endringene i kompetansekrav fremhever departementet at dagens regelverk ikke er tilpasset et marked med aktører av ulik type og størrelse, og at det ikke er nødvendig å stille de samme kravene til mindre aktører:

–  Etter en helhetlig vurdering av kravene til drosjenæringen, mener departementet at fagkompetansekravet innebærer en uforholdsmessig høy etableringsbarriere og foreslår å oppheve kravet om faglig kompetanse for innehaver av drosjeløyve.