Musikkinstitusjonene taper

Kulturarenaer, balanse i kulturlivet, arrangørfeltet, utøverfeltet og frivillig kulturliv var representert. 

Ros og ris

Kulturministeren fikk mye skryt for det arbeidet hun har lagt ned i forhandlingene, men det hersket ingen konsensus rundt de ulike temaene i salen. Hans Ole Rian, forbundsleder for Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), pekte på at oppgangen i realiteten kun var 0,007 prosent fra budsjett for inneværende år. Han la også fokus på avbyråkratiserings-og effektivitetsreformen som han mente rammer musikkmiljøet hardt.

Hett på talerstolen

Da reformen ble nevnt spratt det hender opp fra panelet og samtlige meldte seg umiddelbart på talerlisten. -Skyggesiden av budsjettet, kalte Freddy André Øvstegård ABE-reformen. Denne reformen legger et årlig press på offentlige bedrifter om å være så effektive som mulig for å spare ressurser. I kulturbransjen rammer dette hovedsakelig institusjonene på feltet. - Både orkester og museer får en realnedgang i budsjettet som følge av denne reformen, påpekte Øvstebø (SV). Geir Jørgen Bekkevold (KrF) var også kritisk til hvordan effektivisering skulle gjennomføres i musikkinstitusjoner. 

De store taper, de små vinner

Grande påpekte at budsjettet bevilger mer støtte til kunstnerøkonomien gjennom stipend og fokus på småbedriftspolitikk. I praksis betyr dette mer bevilgning til enkeltmannsforetak, hvilket ministeren mente var arbeidssituasjonen for de fleste utøvende kunstneryrker. 

Grande understreket at hun ønsket et fokus på bredden og frivilligheten i kulturlivet, men at hun jobber på “en armlengdes avstand”. Med dette mente hun at departementet bevilger penger, men at det ikke er opp til departementet å avgjøre hva som er god eller dårlig kultur. Hun understreket at ansvaret her ligger på kulturrådet. Det er imidlertid ikke bare kulturbudsjettet som blir rammet av ABE-reformen. I paneldebatten ble også helsesektroen nevnt som en taper av regjeringens effektiviseringsreform.