Flytter fokus fra tall til tiltak

– Vold mot sivile utføres både av statlige og ikke-statlige aktører, forteller Gudrund Østby. 

Hun representerer Peace Research Institute Oslo (PRIO) og la frem konfliktbildet fra de nyeste tallene fra 2017 på Kulturhuset i Oslo denne onsdagen. Hun skiller mellom statlige og ikke-statlige aktører, der sistnevnte ofte forbindes med IS og andre som operer uavhengig av landegrenser. 

Harde tall og fakta 

Østby forteller at man kan se en økning i antall ikke-statlige aktører fra 2016 til 2017. Opprørsorganisasjonene er de verste med flest aktører, og i 2017 stod IS for en tredjedel av drapene på de sivile.

-Det er alt for mye fokus på de direkte dødsfallene. Vi må tenke mer på de levende som fortsatt lider og sulter, påpeker hun. 

Omtrent 1 av 6 barn bor i konfliktsoner, og mer enn halvparten bor i land hvor det er en pågående konflikt, viser undersøkelsen. Dette mener Østby er hårreisende tall. Hun legger videre frem en økning fra 250 i 1990 til 350 millioner i 2016. De fleste bor i Asia, men det er en konsekvens av at det høye befolkningstallet i forhold til de andre kontinentene. I Midtøsten bor 2 av 5 konfliktområder, forteller hun. 

-Et skrikende humanitært behov

Ramsus Weschke representerer Norsk folkehjelp og legger frem deres program Conflict Preparedness and protection (CPP). I dette nye programmet jobber de mer med forebyggende arbeid. Mange har ikke en reell fluktmulighet som i områder som Syria, Jemen, Gaza og Irak. Skadene er åpenbare, mens de langsiktige går langt utover det umiddelbare. 

90 prosent av de rammede er sivile. Flere enn noen gang er fanget i konfliktsituasjoner, sier Weschke.  

Han forteller organisajonen ønsker å bygge opp en motstandskraft i befolkningen. Gjennom å dele verktøy, kunnskap og utstyr, vil Weschke at folk skal kunne beskytte seg selv og sine. Han opplever et vidt gap mellom det å bygge en slik motstandskraft og kunnskapen om konsekvensene. Her vil de investere mer i det forebyggende arbeidet. De siste årene har organisasjonen jobbet med å adressere konsekvensene av de eksplosive våpnene. Dette mener de nå kan unngås gjennom ulike virkemidler. 

Manglende kompetanse 

I Gaza gjennomførte Norsk flyktningshjelp en undersøkelse hvor i overkant av 1700 mennesker svarte. Tallene viser at 99.9 prosent ikke hadde noen form for beredskapstrening. Videre i undersøkelsen var det hele 86 prosent som aldri hadde hatt noen form for kurs i førstegangshjelp. 

Her lå potensialt om å spre kunnskap til både unge og voksne gjennom brosjyrer, opplæring og kursing. Han forteller om hvordan de tar i bruk skolesystemet i Gaza. Her utdanner de og gir opplæring til lærere om førstehjelp i beredskap og sikkerhet. Læreren viser en sikkerhetsposisjon til elever og dermed en demonastrasjon av hvordan man bruker et brannslokningsapparat. Et annet eksempel er en tegning av en leilighet hvor de diskuterer hvor det tryggeste stedet å oppholde seg i en konflikt er. 

- Over 100 000 har fått denne opplæringen, ifølge Weschke. 

Flere organsiasjoner og institusjoner var tilstede under frokostmøtet på Kulturhuset som Utenriksdepartementet, Leger uten Grenser, Redd Barna, CARE Norge og Norsk Folkehjelp.