Første rettssak mot samehets Tiltalt for hets mot samer
I Norges første rettssak som omhandler samehets på nett forsvarte tiltalte seg i retten med at han mente å lage humor, inspirert av Atle Antonsen. - Nøyaktig det motsatte, sier Antonsen.
Det er iskaldt utenfor rettslokalene ytterst på bryggen i Bodø. Sjøgaten 1 forteller ingen som går forbi at det ble skrevet historie her da Norge fikk sin første rettssak mot samehets på nett.
2. august 2018 tastet en mann i 50-årene inn en kommentar på Facebook under et innlegg Avisa Nordland hadde delt på sin side. Et par uker senere var han anmeldt, og mandag 21. januar 2019 måtte han møte i retten.
– Over alle støvleskaft avsindig
I rettssalen ble kommentaren beskrevet som humor. Mannen hadde angivelig kjedet seg en kveld og ifølge NRK sa han i rettssaken at han tok inspirasjon fra en sketsj av Atle Antonsen fra programmet Kommisjonen.
Atle Antonsen sier likevel til Journalen at humoren i deres innslag baserer seg på det stikk motsatte av det den tiltalte har tolket det som.
– Vårt innslag i Kommisjonen var en høytlesing av et gammelt leserinnlegg, og det humoren ligger i der er jo det faktum at det er utrolig at man kunne få noe så over alle støvleskaft avsindig på trykk.
Aktor i saken, Gaute Bendos Rydmark, sier at det ikke går an å sammenligne Facebook-kommentaren med sketsjen. Han skal ha påpekt at det er to helt ulike kontekster, og at kommentaren helt åpenbart er diskriminering av samer. Rydmark foreslo dom på 18 dager fengsel og 15.000,- i bot. Forsvarer Tor Haug, mente på sin side at kommentaren er innenfor det som er lov å ytre i Norge.
Den tiltalte mannen skal ifølge NRK ha sagt i rettssalen ytterst på bryggekanten i Bodø at han gikk for langt og aldri mente at det skulle bli til noe fælt.
– Hører negative kommentarer hele livet
For første gang blir noen stilt for retten for samehets. Mannen som anmeldte kommentaren, Hans Petersen, understreker til Journalen at dette ikke er en privat sak. Han anmeldte på vegne av alle samer og sier at slike kommentarer kan føre til at samer tar avstand fra sin identitet og integritet.
Journalen har erfart at det kan være vanskelig å få noen til å stille til intervju i denne saken, og Petersen tror at noe av grunnen er at ingen vil stikke seg ut. Selv er han ikke hjemme på Rognan når undertegnede reiser opp til Nord-Norge. I en samtale over telefon forteller han at mange samer lever med negative kommentarer hele livet, og det kan gjøre at man hverken orker å anmelde hets eller stikke seg ut i media. Selv har han måtte ta kontakt med Avisa Nordland for å få dem til å slette Facebook-innlegg hvor han selv har fått mye kritikk.
Pedersen håper at mannen i 50-årene blir dømt, slik at man kan sende et signal til andre som hetser på nett.
– Hvis han blir dømt blir det presidens i saken, og da blir meldingen ut at om du driver med hets, så kan du bli dømt, sier han.
I 2016 ble den første personen i Sverige dømt for samehets. I etterkant av den saken sa jurist Lars-Nila Lasko, til den svenske nettavisen Expo.se at "nå tas anmeldelser om hets mot samer på alvor".
Ekspertene følger med
På grunn av sitt unike utgangspunkt har denne saken fått oppmerksomhet fra flere enn journalister i norske medier. Eksperter fra ulike felt følger med i saken for å se hvilken retning saken tar og hva utfallet kan bli.
Journalen har vært i kontakt med flere eksperter. Medieforsker ved Universitetet i Oslo, Eli Skogerbø påpeker at det er viktig å ha med seg at all forskning viser at verken rasisme eller hatefulle ytringer er et stort fenomen, men de få som driver med dette er ofte veldig aktive.
– Debatten blir fort polarisert og som i dette tilfellet, stygg og kanskje i strid med rasismeparagrafen, eller andre paragrafer i straffeloven.
Hvilke konsekvenser får dommen, uansett hvilken retning den tar?
– Jeg tror denne rettssaken vil løfte diskusjonen om rasisme enda mer, og styrke den pågående debatten om hvordan den samiske befolkningen er blitt utsatt for diskriminering over lang tid. Denne rettssaken alene vil kanskje ikke ha så stor betydning, men den har klare koblinger til sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid og rettighetsdebatten.
Ikke mange dømmes
Etter undersøkelser gjennomført i Lovdata Pro har Journalen kun funnet syv dommer hvor den tiltalte er dømt etter §185 om hatefulle ytringer for kommentarer publisert i sosiale medier.
Det er ingen av disse sakene som har omhandlet hets mot samer. Disse dommene har falt for hatefulle ytringer rettet mot andre folkegrupper eller offentlige personer.
Ytringene har blitt publisert på Facebook-profiler, i ulike diskusjonsgrupper på Facebook, i kommentarfelt på blogger og under offentlige Facebook-innlegg.
