2 av 3 kvinnelige politikere har opplevd hets

2 av 3 kvinnelige politikere opplever netthets og trakassering på nett, viser en undersøkelse av Amnesty Norge. 

Amnesty International gjennomførte en global kampanje i høst hvor de så på hvordan kvinner reagerer som konsekvens av hets og hatefulle ytringer. En tilsvarende kampanje ble gjort i Norge, hvor de så både på kvinner og kvinnelige politikere. Resultatene viser at de kvinnelige politikerne i stor grad begrenser seg i den offentlige debatten. De velger blant annet å ikke delta i like stor grad i betente saker som barnevern, innvandring og samferdsel. 

Ifølge Amnesty sin rapport opplever menn og kvinner like mye hets, men hetsen kvinner mottar er av en annen karakter: Opplevelsen er sterkere og konsekvensene større for arbeidslysten deres. Dette bekreftes også av en ny undersøkelse publisert av Institutt for samfunnsforskning denne uken. 
– Hetsen går på at de er kvinner, heller enn på sak, forteller kampanjeleder for Amnesty Norge Nina Langslet. 

Vil lovfeste forbud mot kvinnehets

Et samlet Storting har vedtatt å inkludere kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet i straffelovens paragraf 185 om hatytringer. Men etter spørreundersøkelsene de utførte i høst, konkluderte Amnesty med at også kjønn bør inkluderes i den nye lovendringen.

– Men dette er ikke avgjort, sier Langslet. 

På spørsmål om lovendringen vil ha noen reell effekt, svarer Langslet at sakene er vanskelige å straffeforfølge på grunn av dets natur. Hun håper heller at loven vil ha en oppdragende effekt. Hun nevner at det ikke finnes mange domfellelser på hatytringer, men at slike lover kan bidra til å sende et signal.

Samferdselspolitikk utløser mye hets

Politisk rådgiver og vara i bystyret for Miljøpartiet de grønne, Sirin Stav, har selv opplevd både hets og hatefulle ytringer på nett. Dette har særlig vært i forbindelse med saker som omhandler samferdsel. Amnesty bekrefter at dette er et av temaene som utløser mest hets. 

Stav mener hetsen ikke påvirker hennes arbeid, men at det likevel er energikrevende å hele tiden motta hatefulle meldinger som går på person. 

Flere har et ansvar

Langslet trekker fram ansvaret innad i de politiske partiene. Hun mener de må sørge for å ta vare på deres tillitsvalgte gjennom å støtte og oppmuntre når en tar i bruk ytringsfriheten. Videre ser hun hvordan redaktører og media spiller en rolle. Stav er enig:

– Det blir et samspil mellom politikeren og media hvor mediene aksepterer retorikken til en politisk ledelse som har senket standarden for hva man kan si, mener MDG-politikeren. 

Journalen har snakket med Stav om hvordan det oppleves å motta hets: