Åpningstidene på polet forskyves med en time

Lørdag formiddag begynner vinmonopolet på Grünerløkka å fylle seg opp. Rundt klokken kvart på tre bygger stemningen seg opp utenfor butikkens dører, og vekterne stiller seg opp ved inngangen. Utenfor står tre kvinner med barnevogner og tripper i snøen, mens mennesker med grønne bæreposer renner ut av døren. 

Det har lenge pågått en debatt om alkoholpolitikken, hvor regjeringspartiene ikke ser ut til å komme til enighet. I Jeløya-plattformen fantes det to punkter som omhandlet liberaliseringen av norsk alkoholsalg. Det finnes også to punkter angående alkoholsalg i den mye omtalte Granavolden-plattformen. Se punktene under.     

Salgstidene

Ingeborg Margrete Rossow er seniorforsker i avdelingen for tobakk og rusmidler i Folkehelseinstituttet. Hun forklarer overfor Journalen at forskningslitteratur viser at tilgjengelighet av alkohol har betydning for alkoholkonsumet, noe som igjen har betydning for omfanget av skader og problemer forårsaket av alkoholbruk.

Likevel påpeker hun at alkoholdebatten er utfordrende å komme til enighet i, og legger til:

– Lenger åpningstider er en form for økning av tilgjengeligheten som bidrar til økt konsum. Det er imidlertid usikkert hvor mye en enkelt times økning i åpningstiden på polet, vil ha å si for alkoholkonsumet og omfanget av alkoholrelaterte skader.

Tallene fra SSB forteller at det er menn som drikker oftest, og at 35 prosent ut av alle i undersøkelsen drikker ukentlig. Men er dette egentlig mye? Rossow, som er ekspert på temaet kan fortelle at det ofte er svingninger i alkoholkonsumet.  

Drikker nordmenn for mye alkohol?

– Den norske befolkningen drikker i gjennomsnitt mindre enn befolkningene i de fleste andre land i Europa, men mer enn befolkningene i de fleste land i Asia og Afrika. Samtidig svinger alkoholkonsumet i den norske befolkningen over tid. Vi drikker mindre nå enn vi gjorde i 2008, men vi drikker mer enn vi gjorde tidlig på 1990-tallet.

Vil liberalisere ytterligere

Andreas Brännström nestformann i FPU er fornøyd med at regjeringen vil forlenge vinmonopolets åpningstider.

Vi synes dette er et godt gjennomslag i regjeringsplattformen, selv om det ikke er noen hemmelighet at vi gjerne vil liberalisere åpningstider og skjenketider ytterligere.

Han påpeker at det er bra regjeringen har kommet frem til et kompromiss, men nøler litt mens han legger til:

Problemet er ikke de som er på vinmonopolet før det stenger, men heller de som er der før det åpner. Vi vil i utgangspunktet gi mer tillit til voksne mennesker, og synes fortsatt at alkoholpolitikken er for streng.

Brännström mener det fortsatt er en vei å gå for å liberalisere alkoholpolitikken, men at de generelt er fornøyd med gjennomslaget. På spørsmål om han kan se noen negative konsekvenser ved å liberalisere alkoholpolitikken svarer han raskt at han ikke kan forstå hva det skulle vært.

Jeg ser jo at Norge har en alkoholkultur, hvor man drikker mest mulig for effektens skyld. Jeg tror ikke man drikker noe oftere ved å forlenge åpningstidene, men heller at drikkepresset letter, sier han.

Han forklarer dette med at dagens alkoholpolitikk - alkoholprisene, åpningstidene på vinmonopolet og dagens skjenketid - presser folk til å drikke mye når de først har tilgang til alkohol.

Jeg tror for eksempel at lavere alkoholpriser og lenger skjenketid kan gjøre at folk slapper mer av når de drikker.

Hektisk hverdag

Martine Tønnessen, leder i Kristelig Folkeparti Ungdom (KrFU), forteller at endringene i åpningstidene på vinmonopolet er et greit punkt i plattformen, samtidig som hun bekrefter det seniorforsker Ingeborg Margrete Rossow forteller.

– Jeg skjønner at lenger åpningstider kan være greit for de som ikke har et problem med alkohol i et hektisk liv, men jeg mener det ikke primært er de vi må verne om, men heller de som sliter. Derfor vil jeg ikke øke tilgjengeligheten for alkohol. Vi vet at økt tilgjengelighet fører til økt bruk, forteller Tønnessen.

Utenfor vinmonopolet på Grünerløkka, lørdag klokken ti på tre, flokkes det utenfor butikken. Noen venter utenfor mens en partner løper inn, andre tar en titt inn i butikken og går videre. At det er mange som vil rekke å kjøpe helgens vinflaske før vinmonopolet stenger er ingen hemmelighet. Vekterne på utsiden begynner å geleide folk inn, én etter én. Samtidig kommer både kvinner og menn joggende, nå er det bare åtte minutter til vinmonopolet stenger, og butikken er helt full.

At FPU og KrFU er i uenig i alkoholpolitikken er heller ingen hemmelighet, hverken for ungdomspartiene eller moderpartiene. Kompromiss, har vært et nøkkelord i januars regjeringsforhandlinger på Granavolden, men partiene virker å ha kommet til en viss enighet. Likevel virker det å være noe splittede meninger mellom de to ungdomspartiene, spesielt når det kommer til alkoholloven.

Samtidig som nestformann i FPU, Brännström, forteller at de ønsker å liberalisere alkoholloven ytterligere, forteller Tønnessen at dette ikke er ønskelig i KrFU.

– Vi er sterkt imot ytterligere liberalisering fordi det er altfor mange barn som vokser opp i alkoholiserte hjem, som gruer seg til høytider og som får krevende hverdag nettopp på grunn av foreldrenes alkoholbruk. Det er et problem, forteller hun til Journalen.

Samtidig forteller hun at ungdomspartiet er relativt fornøyd med punktene om alkoholsalg i plattformen, mest fordi det ikke er så store punkter:

– Det er ikke akkurat så veldig mange endringer i alkoholsalgsloven, sier hun og legger til:

– Men for oss er det viktig med regulert salg av alkohol.

God alkoholpolitikk

Men hva er egentlig en god alkoholpolitikk? Seniorforsker, Rossow, har allerede fortalt at det norske alkoholkonsumet svinger litt fra år til år, og at vi generelt drikker mindre enn de gjør i de fleste andre land i Europa. Samtidig forteller hun om skadeomfanget alkohol kan ha, og at noen restriksjoner kan være til nytte.

– Alkoholpolitikken kan ha stor betydning for blant annet folkehelse, trygghet, produktivitet i arbeidslivet, og samfunnets ressursbruk på helse- og sosialtjenester, og politi og rettsapparat. Mange klarer å styre eget alkoholinntak slik at det ikke skader verken dem selv eller andre. Men, for en del er betyr høye priser eller begrenset fysisk tilgjengelighet at man drikker mindre enn hva man ellers ville gjort, forklarer hun.

Hun forteller også at dette ikke er spesielt for det norske folk.

Men hva er god alkoholpolitikk da?

– Forskning viser jo at en alkoholpolitikk som omfatter høye avgifter, begrensning av tilgjengeligheten av alkohol, en relativt høy aldersgrense for kjøp av alkohol og promillegrense kombinert med kontroller og sanksjoner ved promillekjøring, er en politikk som generelt er god for folkehelsen. Likevel, en slik politikk er ikke så god for deler av næringslivet.