Regjeringen har lagt frem et høringsforslag om at alle pelsdyrfarmer skal avvikles innen 2025. Foto: Fanny Bu / Journalen

Over tre hundre svar på pelsdyrforslaget

Regjeringen har lagt frem et lovforslag om forbud mot pelsdyroppdrett. Både de som er for og de som er mot næringen er kritiske til forslaget om hvordan avviklingen skal foregå.
Mandag, 11 februar, 2019 - 20:04

Sterke meninger preger høringssvarene på lovforslaget om forbud mot pelsdyroppdrett. Den nye flertallsregjeringen har bestemt at næringen skal legges ned. Landbruks- og matdepartementet foreslår at forbudet skal tre i kraft straks, slik at nye produsenter ikke kan starte opp, og med en avviklingsperiode frem til 2025. Formålet med avviklingsperioden er å dempe de negative konsekvensene for oppdretterne. 

Departementet skriver i høringsforslaget at forbudet kan begrunnes ved at formålet med oppdrett og hold av pelsdyr er å produsere pels, ikke mat, og at det er flere miljøutfordringer ved næringen. 

Skal vurdere å foreta endringer

Landbruks- og matdepartementet forteller at både den offentlige debatten og høringsforslaget har vist at engasjementet er stort. Før fristen 31. januar var det registrert omkring 330 høringssvar.

– Vi vil gå grundig gjennom uttalelsene og vurdere om det vil være riktig å gjøre endringer. En oppsummering av høringssvarene skal så fremmes for Stortinget, slik at de har et best mulig grunnlag for sin vurdering av saken, skriver departementet til Journalen. 

– Det bør lønne seg å avvikle tidlig


Martine Lie fra Dyrevernalliansen mener avviklingen kan skje raskere. Foto: Maren Kalleberg

Dyrevernalliansen har arbeidet politisk for å få partiene til å ta standpunkt mot pels over mange år, og de er glade for at det endelig kommer et forbud.

– Vi mener at pelsdyroppdrett er dyremishandling, da det er snakk om rovdyr som lever i trange nettingbur og ikke får utløp for sine medfødte behov, sier Martine Lie, politisk rådgiver i organisasjonen. 

Lie forteller at de ønsker kompensasjonsstøtte til oppdretterne umiddelbart, slik at det skal lønne seg å avvikle tidligst mulig. 

– Slik det ser ut nå, er det ikke mulig å få kompensasjon eller omstillingsstøtte før Stortinget har behandlet saken. Det mener vi er ille, sier Lie.

Dersom oppdretterne kan avvikle produksjonen og gå over til andre næringer tidligere, vil flere dyreliv spares. 

 

Helt imot avvikling


Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag mener forslaget mangler faglige argumenter. Foto: Norges Pelsdyralslag

Norges Pelsdyralslag er medlemsorganisasjonen for norske pelsdyroppdrettere. De skriver i sitt høringssvar at de er fullt og helt imot avviklingen. I et intervju med Journalen forteller de at lovforslaget har skapt store bekymringer innad i pelsdyrnæringen.

– Vi mener lovforslaget er ubegrunnet, ulovlig og udemokratisk. Regjeringen kommer ikke med faglige argumenter for å legge ned næringen, sier Guri Wormdahl, kommunikasjonssjef i Norges Pelsdyralslag. 

Wormdahl mener det svares dårlig på hvordan pelsdyrbønder skal omstille seg, da det allerede er overproduksjon i norsk landbruk. Organisasjonen mener avviklingen kom som et sjokk på bønder som har belaget seg på å få drive videre. 

Stor nedgang i næringen

Martine Lie fra Dyrevernalliansen viser også til den store nedgangen i antall norske pelsdyrfarmer de siste årene. Siden 2007 har antall farmer i Norge gått fra 552 til 167. 

– Vi har jobbet med pelsdyrsaken siden 2001, og sitter på veldig mye fakta. Antallet farmer har sunket betraktelig de siste 20 årene og økonomien i pelsdyroppdrett er nå veldig dårlig, forteller Lie.