Skal stemme for første gang

Gabriela Salinas Odegard (18) har vært politisk aktiv i Sosialistisk Ungdom siden hun var 13 år. Likevel mener hun at det er viktig å sette seg inn i hva alle de ulike partiene mener før man tar det store valget for første gang.  

– Selv om jeg ble politisk aktiv ganske tidlig, har jeg prøvd å sette meg inn i politikken til andre partier også, sånn at jeg kunne være helt sikker.  

Hun forteller at hun har blitt påvirket gjennom hele barndommen.   

– Faren min jobber innenfor bistand og miljø, og moren min har alltid tatt meg med på 8. mars-tog.   

Det har vært viktig for Gabriela å ha sin egen stemme og finne sin egen mening.   

– De fleste vennene mine er også venstrelente, men ikke alle. Jeg synes det er fint å få litt forskjellige perspektiver.   

Ingen selvfølge   

Signe Bock Segaard er forsker og statsviter ved Institutt for samfunnsforskning innen blant annet valg og velgeratferd. Hun sier at sosialt miljø og familieforholdene til den enkelte ikke bare påvirker valget man tar, men også om man i det hele tatt stemmer.   

– Kommer man fra en familie uten en tradisjon om å stemme, vil dette påvirke førstegangsvelgeren, sier Segaard.   

I tillegg forteller hun at opplevelsen om at man kan bidra eller påvirke også er viktig.   

– Hvis man ikke har en tro på at det nytter, hvorfor skal man stemme da? 

Skolevalget   

Videre forteller Segaard at ungdomspartiene og skoledebattene har blitt populære.   

– Mange førstegangsvelgere går på VGS der det er skolevalg. Jeg tror det har vært mye fokus på disse de siste årene.   

Iben Bræck-Romsloe og Julia Franquesa Sveen er førstegangsvelgere og elever på elvebakken videregående skole.   

Iben (17) forteller at hun synes det kan være vanskelig å sette seg ordentlig inn i politikk, og at skoledebatter fort blir usaklige.   

– Vi hadde skoledebatt her på Elvebakken, og det blir ofte til at man rakker ned på hverandre, og det er jo ikke poenget, sier hun.   

Iben synes også politikere ofte lover ting uten en ordentlig plan.   

– Det blir fort overfladisk.   

Kommunal eller nasjonal politikk?  

– Det er en utfordring hvordan mediene presenterer politikk. Ungdom har ikke de samme informasjonsvanene som en på 50 år, sier forsker og statsviter Segaard.  

Julia (18) forteller også at det kan være vanskeligere å forstå den kommunale politikken enn den nasjonale.   

Hun sier at når hun leser partiprogrammene, virker alle partiene som ja-partier. Samtidig vil hun gjerne vite hva som er dårlig med partiene. Dette får hun gjennom å se på debatter.     

– Når jeg ser meg omkring og legger merke til nye sykkelveier, vet jeg jo omtrent hvilke partier som har fått gjennomslag for det.  

Ufarlig å stemme   

Forsker og statsviter Segaard forklarer at ordet politikk kan virke litt fjernt for mange, spesielt unge.   

– Flere opplever at de ikke har nok kunnskap, selv om de ofte har det. Det er helt vanlig å være i tvil om hva man skal stemme. Man kan aldri være helt enig med en kandidat eller et parti, sier hun.