Ekteskap på tvers av religion

– Salam Alaikum

– Hei.

Sånn hilser en familie med to kulturer og to religioner når de får besøk. De to språkene er som flettet hår.

Det er ettermiddag, og folk er ferdig på jobb og skole. Familen Selhi har nettopp kommet hjem. Moren snakker med datteren sin på norsk. Faren snakker på arabisk til datteren sin. Hun svarer både på arabisk og norsk.

Huset er en blanding av to kulturer, både algerisk og norsk. Bildene som henger på veggen er fra Algerie og de små tekoppene som står på den algeriske hyllen i gangen. I stuen ligger Koraen med bønneteppe.

– Skal vi sitte på gulvet eller i sofaen? spør Signy  

– Vi kan godt sitte i sofaen, svarer Djamel.

Signy kommer med tre små algeriske skåler og juice, og setter seg i sofaen. Så kommer Djamel og klemmer henne og kysser henne på pannen. Hun smiler og klemmer han tilbake, mens de har øyekontakt.  

Djamel Selhi er 55 år. Han er utdannet lærer, men jobber som koordinator i organisasjonen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Han er styremedlem i Rabita-moskeen.

Kona hans, Signy Selhi, er 63 år og jobber som lærer i fengsel. De har vært sammen over 30 år, selv om de har ikke samme kultur eller religion. Han er araber og muslim, og hun er norsk og kristen.

De ble kjent med hverandre da Djamel var på besøk hos en venn i Bergen. Da møtte han Signy. Hun var 31 år og han var 24 år.

– Jeg ba Gud om å gi meg en kone. Da jeg så Signy, følte jeg at hun skulle være min kone, sier Djamel, mens ha ser henne dypt i øynene.

Han forteller at de ble kjent med en gang, og ble fort interessert i hverandre. Han var på turistvisum i Norge. For å kunne leve i Norge, må man være gift med en norsk kvinne eller være flyktning. Etter tre måneder hadde de giftet seg.

– Jeg giftet meg med henne fordi jeg elsket henne, sier Djamel.

Djamel og Signy har fire barn mellom 21 og 29 år. To av dem er gifte og har selv barn. Djamel ville har flere barn.

– Jeg kommer fra Algerie og er vant med en stor familie. Defor ville jeg ha seks barn, men Signy ville ikke det, sier Djamel, mens han rører ved håret til Signy.

Hver følger sin religion

Signy forteller at de ble enige at begge skulle følge hva som var rett etter sin tro, men det var vanskelig når det kom til barna. 

– Da vi fikk barn, var det ikke så lett siden vi ikke kunne praktisere to religioner samtidig, eller ha to religiøse oppdragelser parallelt. Jeg følte at det var ikke riktig for barna, sier Signy, mens hun spiser og ser på Djamel, som nikker ivrig.

Djamel var opptatt av å vise barna sin religion. De hadde en avtale om at barna skulle døpes. Det første barna ble døpt, men ikke de andre barna fordi Djamel ville at alle barna skulle bli muslimer.

De hadde to alternativer; enten å lære barna kristendommen og islam så de kunne velge når de blir store, eller oppdra dem med én religion.

– Jeg tror ikke at de kommer til helvete hvis de blir muslimer. Jeg tenkte at det er mye bedre for barna å bli oppdratt med en religion. At det er fast og de ikke trenger å velge, sier Signy, mens hun retter seg opp i ryggen.

Signy er lojal mot avgjørelsen om at barna skulle bli muslimer. Derfor sluttet hun aktivt å prøve å få dem til å være kristne. Hun er glad for at de tror på Gud og har et levende forhold til Gud. Hun tenkte at hvis de ble oppdratt som kristne kommer de ikke til å bli muslimer, fordi de vokser opp i Norge.  

– Jeg klarte ikke å gå inn og si til barna at Jesus i kristendommen er Guds sønn, men pappa mener at han er profet. Jeg ville ikke at de skulle lure på hva som er sant, sier Signy.

Signy følger sine religiøse ritualer, men ikke like mye som Djamel. Hun går noen ganger i kirken og ber. Mens Djamel ber fem ganger om dagen og går ofte til moskeen.

– I begynnelsen var det irriterende at han ba fem ganger om dagen. Vi har mange barn og det var mye jobb, og så skulle han plutselig be slik at jeg måtte ta alt alene. Jeg synes det var irriterende, sier Signy, mens hun stryker håret vekk fra ansiktet.

– Det var bare fem minutter, smiler Djamel.

– Ja, men jeg synes at det var irriterende, sier Signy mens hun hever øyebrynene sine.

Djamel ønsker at Signy skal konvertere til islam. Han tror at Gud ville fikse det. Mens Signy vil ikke konverrtere fordi noen andre vil det. 

To ulike kulturer

To kulturer som har gitt livene deres kulturell rikdom. Barna elsker algerisk kultur, musikken, folk og maten.

Datteren deres kommer inn. Hun har langt krøllete hår, og har på seg treningsklær. Hun snakker med faren på arabisk. Så kommer den andre datteren og hilser, mens hun står utenfor stua. Hun bruker hijab, og har nettopp kommet hjem fra jobb.

Selv om det har vært problemer mellom Djamel og Signy, har de prøvd å løse det. Hver gang de ikke har blitt enige, har Signy ringt venninnen sin, som er muslim, og spurte henne om ting som hun ikke forstår om islam eller den muslimske kulturen. Venninnen hennes ga henne islamske argumenter for å få Djamel til å bli mindre streng.

Djamel er åpen og har klart å tilpasse seg til norsk kultur. Det var litt vanskelig for ham å akseptere norsk kultur når det gjelder mat, alkohol, nakne damer og strandliv. Men han er mindre streng nå.  

Djamel har påvirket Signys liv når det gjelder halalkjøtt og alkohol. Det var litt vanskelig å spise bare halalkjøtt da barna var i barnehagen, på skolen, eller når de ble invitert til bursdag. Da måtte hun lage halalpølser til dem.

– Jeg sluttet å spise svin og vi har aldri hatt det hjemme. Jeg vil ikke ha min egen mat som er ikke halal. Men hvis noen tilbyr meg svinekjøtt når jeg er gjest, så kanskje jeg spiser det, men har ikke særlig lyst på, sier Signy.

Signy har drukket alkohol før hun traff Djamel. Da hun ble gravid, ville hun ikke drikke. Etter at hun fikk barn måte hun passe på barna og kunne ikke drikke fordi hun likte å drikke for å bli litt beruset. Likevel vil hun ikke at Djamel skal være den som bestemmer om hun kan drikke eller ikke.

Signy krysser armene og beina, så sier hun:

– Jeg har hatt små barn i ti år. Nå drikker jeg ikke, men har ikke lovet at jeg aldri skal drikke. Han har lært barna mine å ikke drikke. Jeg tenkte hvis barna skal klare å ikke drikke alkohol, da må jeg klare det også.

Konvertere en julekalender til en ramadankalender  

På mandager er det ikke så mange folk i moskeen. Ved prekestolen, minbar, sitter en gammel mann som leser koranen, og på andre side er det en gutt som ber. Så kommer det en lyd.

– Allahu Akbar! Allahu Akbar!

Det er en imam som kaller til bønn.

I denne moskeen samles mange muslimer for å ha aktiviteter som bønn og refleksjon til læring og diskusjon, fra sosialt samvær til arbeid. Det er et sted å stikke innom for en rolig bønn i en travel by, et sted for å lære noe om islam, og et samlingsted for muslimer uavhengig av etnisk eller kulturell tilhørighet.

Basim Gozlan går opp i andre etasje. Der jobber de med å styre moskeen. Det ser rent og ryddig, og lukter ingenting. Stillheten fyller moskeen.

– Vi kan sitte i dette rommet. Vi kaller det koserommet, sier Basim.

I koserommet er det to store sofaer med to store bord. På veggene er det mange bøker om islam. Han tar en stol og setter seg. Han samler hendene.

Basim Gozlan er gift med Lena Larsen. Dette året feirer de 30-års bryllupsdag. Larsen hadde konvertert til islam før hun ble kjent med Basim. De ble kjent i moskeen og giftet seg etter kort tid. Basim er stefar for tre barn. Som ektefeller har de ikke møtt på problemer med religion, som Djamel og Signy har gjort. Men de har møtt kulturforskjeller når det gjelder mat og høytider.

– Hjemme hos oss har vi ikke feiret jul eller påske. Ved disse høytidene har vi besøkt familien hennes. Jeg liker at hele familien samles, spiser middag sammen og deler ut gaver til hverandre, sier han.

Mens Basim sitter og forteller om livet sitt, går kona hans forbi. Han ser henne fra glassdøren. Hun ser veldig opptatt ut, og leter etter noe i kontoret uten å løfte hodet.

Han ser på henne, så forsetter han:

– Det eneste som jeg kan protestere mot er feiringer med drikking av alkohol, men hos familien hennes var det lite av det.

Larsen var mer opptatt av muslimske feiringer. I ramadan lagde hun ramadankalender for barna, som er uvanlig i muslimske hjem. Hun konverterte en julekalender som er kjent fra kristen tradisjon til en ramadankalender.

– 2.500 personer har konvertert til islam 

Om lag 2.500 personer har konvertert til islam i Norge de siste 15-20 årene, anslo forskere i 2016, ifølge Dagbladet.

På slutten av 90-tallet fantes det rundt 500 konvertitter. Islamforsker Anne Sofie Roald anslo at det var i underkant av 1.000 personer i 2005, omtrent det samme som kollega Kari Vogt estimerte i 2008, skiver Aftenposten.

«3.000 konvertitter er et tentativt tall. Tradisjonelt har konverteringer skjedd i forbindelse med ekteskap vært det vanligste, men de senere årene ser vi både i Norge og resten av Europa at såkalte «kamerat-konverteringer» får fotfeste. Det er unge muslimer som eksponerer ikke-muslimske jevnaldrende for islam», sier Kari Vogt til Aftenposten.

I Statistisk Sentralbyrås oversikt over medlemmer i trossamfunn utenfor Den norske kirke, hadde muslimske trossamfunn i fjor 182.826 registrerte medlemmer. Veksten siden 2016 har vært på 23,4 prosent.

Mening om ekteskap med ikke-muslim

Det er få muslimske kvinner som gifter seg med ikke-muslimer, men det er mange muslimske menn som gifter seg med ikke-muslimer. Det er en regel i islam som sier at muslimske menn kan gifte seg med kristne eller jødiske kvinner, mens muslimske kvinner kun kan gifte seg med en muslimsk mann. Basim og Djamel er enige om at det er en islamsk regel, og man kan ikke si om det er riktig eller feil.

– Jeg ønsker ikke å diskutere det eller si hva jeg mener om det. Men i det siste tiden har jeg sett mange kvinner som har giftet seg med ikke-muslimske menn. De mener at det ikke bryter med islam.

Basim fortsetter, mens han gestikulerer.

– Jeg synes at koranen ikke er streng med at muslimske kvinner ikke kan gifte seg med ikke-muslimer, men jeg ser at det er mange tolkninger og begrunnelser rundt temaet. 

Begrunnelsene om at kvinner ikke kan gifte seg med en ikke-muslim mann er at det er mannen som er sjefen i huset. Hvis en dame gifter seg med en som ikke er muslim, så vil hun følge etter han og kanskje hun velger bort islam.

– Nå er det mye mer likestilling, og kvinner har fått sin posisjon i samfunnet.

Djamel mener at det er viktig å følge denne reglen som står i koranen.

– Min anbefaling er å gifte seg med en som er muslim, fordi jeg synes at det er lettere for barna. Jeg har ikke fasit på det. Men jeg sier hva jeg tror er best religiøst, sier han og ser på Signy.

– Mener du at menn har mer makt enn kvinner? spør Signy Djamel, mens hun ser direkte på øyene hans.

Han ser igjen på taket og prøver å tenke.

– Nei, jeg vil ikke si at menn har mer makt, men de har et mer forpliktet ansvar i forhold til oppdragelse av religion, svarer Djamel, mens han massere pannen sin.

Hun snur seg og vender hele kroppen mot han.

– Jeg mener i praksis. Er det faren som er mest avgjørende for hvilken religion barna skal følge? Hva hvis moren din er et bra menneske og veldig engasjert i barna, og hun er muslim og faren ikke er muslim. Hvorfor vil ikke hun klare å oppdra barna som muslimer som du har klart? spør Signy og holder hendene sine.

Det ser ut som hun forventer et godt svar fra ham.

– Jeg sier ikke at det er umulig at en muslim kvinne kan klare det. Hun kan klare det hvis hun står på, men dette er en regel. Så man kan velge å følge det eller ikke, sier han. Han klør seg på nesa og krysser armene.   

Signy er ikke enig med Djamel. Hun synes at det er kvinnediskriminerende å mene at mannens oppdragelse av barna gjør større utslag enn kvinnens.

– Hvis man er religiøs, gir det ekstra problemer i ekteskap med to ulike religioner. Det kan være vanskelig å finne et kompromiss, så det blir mye jobb hvordan man skal løse det. Vi har løst det som vi har, men vi kjenner mange som har blitt skilt, spesielt fordi de klarte ikke å finne ut hvordan de skal oppdra ungene.