Jakten på skogens konge

Drypp, drypp, drypp. 

– Er han ikke vakker og majestetisk der han henger? sier Jon Einar Tveter.

I den mørkbelagte låven henger flere gevir fra tidligere erobringer. En mellomstor, rød traktor står i den litt mørke delen av låven. Det er verken vedkubber eller rundballer som er festet til traktoren. Fra denne traktoren er det noe helt annet som henger og dingler. Eimen av brent plastikk, våte trekubber, sagflis og blod ligger i luften. 

Den sylskarpe luften fyller lungene idet man trekker pusten. Sommervarmen har tatt farvel og høsten har meldt sin ankomst. For Faladalen jaktlag er ikke høsten mørk og dyster, den er tvert imot et lyspunkt for gutta. Endelig skal det tørkes støv av jaktradioene, de oransje capsene, og våpenene. Alle skal ut i skogen og jakte et felles mål. Det er nå den intense jakten etter skogens konge begynner. 

Vi lister oss så stilt på tå når vi skal ut å jakte 

Gården i Fetsund er omringet av kornåkrer og tett skog. Plasseringen må være midt i blinken for jegere. Den syvende oktober klokken. 07:50 står en høyreist mann med blå øyne, lyst hår og turtøy. Han trekker opp jakkeerme og gløtter ned på Garmin-klokken som sitter på det venstre håndleddet. En moderne pulsklokke som måler puls, navigasjon, værvarsling og hvor mange timer du sover om natten.  

Han løfter blikket og vinker velkommen. Til tross for at det fortsatt er ti minutter til oppmøtet, er alt pakket og klart i bilen. Jaktleder Jon Einar Tveter har orden i sysakene ­–eller jaktsakene om du vil.

Over den svarte fleecejakken har han tatt på seg en neonoransje vest og caps. Det er for å være synlig for andre jegere og forhindre vådeskudd, selv om en jeger bør kunne se forskjell på menneske og elg før man fyrer av skudd. 

Jon Einar setter seg inn bilen og kjører et par kilometer inn i Fetsundskogen og parkerer. Halve bilen ligger i grøfta, mens hjulene på den andre siden kjemper for å holde seg oppe på grusveien. Demringen på morgenkvisten skaper en trolsk stemning i skogen. 

– Det er nå moroa begynner, hvisker Jon Einar. 

Bildøren lukkes forsiktig. Så lydløst at det er vanskelig å vite om den er lukket, eller om det er glippe mellom døren og bilen. Jon Einar legger den venstre hånden på døren for å være helt sikker på at den blir lukket. Skogens konge har nemlig ekstremt god hørsel og man må liste seg lett på tå for å ikke skremme bort dagens jaktmål. 

Lukten av fuktig mose og våt bark siver inn i neseborene. Lukten er så sterk at selv med bihulebetennelse vil man kjenne lukten av høst. Den uberørte jaktmarka skal forhåpentligvis miste jomfrudommen sin i dag. Jon Einar og Lars Olav Skaarer trår varsomt inn i terrenget til jaktpostene sine. 

Jaktstart i morgendis

Tåka ligger lavt, og etter et par meter inn i skogen flyr en gigantisk tiur i høy fart forbi. Jon Einar og Lars Olav ser på hverandre. De gir hverandre et anerkjennende nikk og smiler fra øret til øret. Ansiktsuttrykkene forteller mer enn ord kan uttrykke. Et ordløst språk. Det går ikke mer enn et halvt minutt til før noen grener knekker, og to rådyr hopper elegant og grasiøst over marka. De galopperer fra det åpne landskapet og inn i den tette og trygge skogen. 

Klokken har rukket å bli 8:50, og det er ti minutter til jaktstart. Om ti minutter går det lydløse startskuddet som signaliserer at alle jegerne skal være på plass på sin jaktpost. Jaktleder Jon Einar sitter i en trehytte ti meter over bakken, eller jakttårn som det også kalles. 

«Skrrr, skrrrr,skrrr». 

Lyden fra jaktradioen avbryter den stille tilværelsen i jakttårnet med panoramautsikt.

– Er alle Fredrikene på post? spør jaktleder Fredrik 1 over jaktradioen.

Fredrik(ene) er et pseudonym for Faladalens jaktlag, det er for å skille forskjellige jaktlag som har samme radiofrekvens. 

Omrokkering

Jon Einars skuldre er godt plassert opp under ørene og øynene leter febrilsk etter bevegelser i det fredelige terrenget. 

Tikk takk, tikk takk. Hva er det som løper og løper, men aldri kommer til jegeren? Det er elgen. Etter fire timer uten elgaktivitet sitter en litt krokrygget jaktleder med geværet mellom beina. 

– Kanskje jeg skal flytte noen av Fredrikene til andre poster, for her var det ikke mye fart og spenning.

Etter en halvtimes betenkningstid velger han å flytte noen av Fredrikene til andre poster. Skogen er på over 12 000 mål og mange ledige poster.

– I går planla vi den taktikken vi hadde tro på, men det er ikke alltid man lykkes. 

På vei fra den første posten til den andre får jeger Halvor Smaadahl los på en elg. Han gir Jon Einar beskjed via jaktradioen. 

– To kalver og ei kvige kryssa veien rett foran nasan på meg. Ved bikubene til’n Iver mot Garderåsen.

– Det hadde vært perfekt, men vi er ikke «postert» til det i dag. Det er så typisk.

Jon Einar legger hodet i hvileposisjon mellom skuldrene og ser opp i været. Puster dypt inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. 

Bikkja har los

De tre elghundene sniffer og beinflyr gjennom skogsterrenget på leting etter elg. Med hjelp av GPS kan jegerne følge hundenes bevegelsesmønster og lokasjon til enhver tid. Øynene til Jon Einar sperres opp og øyenbrynene løftes et par centimeter nærmere hårfeste. Han retter opp ryggen fra krokbøyd til rakrygget. GPS-signalene viser at hunden jager elgen i retning jakttårnet. 

– Hvordan vet hunden om han har funnet riktig elg ifølge jaktkvoten?

– Det vet den ikke, men det er vår oppgave å vite hva som kan skytes og ikke. 

Det potensielle jaktbytte er bare 261 meter unna posten. Geværet ligger hvilende på jakttårnets fuktige tregelender.

– Jeg har forresten lyddemper på geværet, så du trenger ikke være redd for at det skal bråke.

Jegerblikket saumfarer terrenget, mens han med et halvt øye ser på GPS-en. Hvis elgen er 100-150 m unna er den innafor en akseptabel skyteavstand. 

– Nei, faen, hvisker Jon Einar 

– Hva skjedde nå?

I løpet av få sekunder har bikkja med los endret retning. Jon Einar trekker et langt pust inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. Den rake ryggen bøyer seg igjen. Han skrur på jaktradioen og oppdaterer de andre jegerne. 

Tålmodighet er en dyd

Etter ni timer i skogen uten å se eller skyte en eneste elg er det på tide å avslutte dagen. Det er faktisk sånn det er på elgjakt, forteller Jon Einar. Det viktigste redskapet du har med på jakt er tålmodighet. Foruten et godt syn og gode skyteegenskaper, selvsagt. 

Dagen avsluttes, som alltid, på Tveter gård. Etter en lang dag alene på post er det endelig tid for grilling. Hele gjengen sitter foran bålet og griller pølser og flesk. Skravla går om alt mellom himmel og jord. Fra livet, de gode gamle dager og til evaluerer dagens jakt. 

– Du skjønner atte det e’kke et nederlag og ikke få skutt ælj i dag. Jakt består egentlig av 30 prosent jakt og 70 prosent sosialt samvær, smiler jegerveteranen Bjørn Kvaal.

Bjørn Kvaal har et langt, flerfarget skjegg i brunt, grått og hvitt. Idet han smiler, vises en sjarmerende fortann av gull. Aldringsrynkene ved øynene og i pannen er tegn på et levd liv, men jakting i frisk luft holder han ung til sinns. 

Elgjakt handler ikke bare om å skyte, men vel så viktig er det sosiale samholdet i gruppen. Det er faktisk flere dager hvor man ikke skyter, enn dager man skyter.  

Halvor Smaadahl er en veteran i laget og har jakta i over 30 år. Han er ikledd en grønn bøttehatt, ikledd en oransje refleksstripe rundt. 

– Så du elgen på GPSen? spør Bjørn Kvaal. 

– Ja, det er tredje gang jeg har sett okse der, men aldri vært okseskyting når jeg sitter på post.  

– Moro å se ælj likevel

– Ja, joa, det er vel det, svarer Smaadhal, mens han trekker på skuldrene. 

Skogens kongefamilie vant dagens runde av Hunger Games. Det er allikevel mange dager igjen før jegerne må legge våpenet på hylla. 

På låven sitter elgen

Klokken 10:00 dagen fikk Faladalen jaktlag endelig skutt elg. I låven på Tveter gård henger en 70 kg elgkalv etter beina. Det er lite som minner om en søt, liten elgkalv der den henger opp-ned.

Kalven som aldri ble voksen. Du kan fortsatt se musklene, senene og kroppsfasongen. Klovene er skåret bort, hodet er skåret bort, pelsen er flådd og innvollene er fjernet.

Innvollene og pelsen til det nakne dyret er slengt i vaskebøtter av plast.. Elgkalven skal henge og dingle i fire dager til før den blir sendt til Minnesund. Der skal den parteres og vakuumpakkes, før den blir levert tilbake til jaktlaget. En vegetarianers verste mareritt, men en jegers drøm.