Sykler mot en uklar fremtid

En rosa kube med fersk sushi sykler nedover Hegdehaugsveien på ryggen til Kyrre Andersen i rolig tempo. Det er sommeren 2019. Mot ham kommer fire tenåringsjenter som tuller og fjaser. De har ikke sett Foodora-syklisten.

–  Jeg trodde de hadde sett meg, men plutselig hoppet en av dem ut i veien.

Kyrre dytter henne unna for ikke å kjøre på henne, men går selv rett i bakken.

– Jeg falt på bar asfalt med venstre hofte først og brakk albuen, forteller Kyrre.

Han blir liggende mellom trikkeskinnene til ambulansen kommer.

Foodora-syklisten Kyrre er en av ni Oslo-baserte sykkelbud som Journalen har snakket med; 3 fra Wolt og 6 fra Foodora.

En halv seier for tariffavtalen

Det er ikke mange måneder siden Youngstorget var dekket av syklister i rosa t-skjorter og gule refleksvester. Dette var den såkalte Rosastreiken. En slik forsamling virker fjern nå, men 2020 er det første året hvor Foodora-bud har kunnet begynne det nye året med ordet “ansatt” skrevet i kontraktene sine. Det vil si: halvparten av dem.

Journalen har fått vite at kun femti prosent av Foodora sine arbeidere regnes som ansatte.

– Vi mener at alle som jobber for Foodora bør være ansatt, sier Espen Landgraff, leder i arbeidsutvalget til Foodoras syv tillitsvalgte.

Som ansatt har man rettigheter etter arbeidsmiljøloven og forutsigbarhet gjennom en kontrakt. 

– Hadde jeg ikke vært ansatt da jeg krasjet i sommer hadde ikke bare albuen men hele livet mitt vært brukket, forteller Foodora-syklist Kyrre Andersen.

Les også: Fremtidens arbeidsmarked i en gråsone

Kyrre (40) kommer trillende bortover Majorstuen med en sykkel med flatt bakhjul.

– Beklager, altså, jeg hadde egentlig god tid, men så punkterte den rett borti her, sier han og veiver en tommel over skulderen.

Kyrre har syklet for Foodora siden høsten 2017, det vil si, kun noen måneder etter at selskapet kom til Norge. Han forklarer at han hadde hatt det tøft i en periode og ikke var istand til å skrive vanlige søknader og gå i intervjuer. Hos Foodora var det lav terskel for å bli med, bare å fylle ut noen spørsmål på nettet og se noen informasjonsvideoer.

– Men det er lettere å få jobben enn å stå i den, sier han.

– Hvorfor?

Kyrre ler.

– Har du forsøkt å sykle rundt 35 timer i uken i all slags vær?

Han forklarer at det konstante tidspresset i å møte opp presis og med varm mat kan bidra til stress i arbeidshverdagen.

– Særlig i begynnelsen var det mye stress, for da jobbet jeg på en 10-timers kontrakt og måtte hele tiden jobbe med å bytte til meg vakter.

Kyrre forklarer at fordi han kun hadde rett på 10 timer med jobb i uken, måtte han hele tiden drive med det som kalles “shift-grabbing”, altså å plukke opp ledige vakter fra andre syklister.

– Det var som å ha to jobber. Sykling og shift-grabbing, sier han.

– Man må være raskt – jeg kunne plutselig miste tilbud om en vakt fordi jeg tok en slurk av kaffen, forteller han.

Etter et år fikk Kyrre trettitimerskontrakt, fordi han kunne vise til at han hadde syklet tilsvarende antall timer i uken det siste året.

– Fleksibilitet er ikke frihet

Det skulle ta to år til før Kyrre fikk en kontrakt som ansatt i Foodora. Det skjedde etter den såkalte Rosastreiken på Youngstorget, høsten 2019, hvor sykkelbud fikk innfridd sine krav om tariffavtale. Avtalen ga fast lønn og dekning av arbeidsmiljøloven.

I en e-post til Journalen skriver daglig leder i Foodora Elisabeth Myhre:

“Vi har helt siden oppstarten i 2015 vært opptatt av å være en seriøs arbeidsgiver i plattformøkonomien. Vi var det første selskapet i vår bransje som signerte en skreddersydd tariffavtale med Fellesforbundet.”

Etter streiken ble femti prosent av sykkelbudene ansatte. Den resterende halvparten fortsetter som selvstendig næringsdrivende, med ansvar for seg selv.

“Hos oss kan bud velge om de ønsker en tilknytningsform som innebærer ansettelse eller å være oppdragstaker. Det er muligheten for fleksibilitet som i stor grad påvirker dette valget.”

– Fleksibilitet? sier Kyrre.

– Hva betyr egentlig det? Det betyr i bunn og grunn at vi må “bend over backwards”.

Journalen har ikke fått anledning til å snakke med Foodora-syklister som jobber som selvstendig næringsdrivende, men har fått vite fra flere vi har snakket med at de som ikke er ansatt har muligheten til å takke nei til tilbud om oppdrag.

Ettersom man som sykkelbud i Foodora får betalt per levering, samt mottar bonuser for høye antall leveringer, betyr dette i praksis at frilanserne har større mulighet til å velge korte oppdrag og på den måten tjene mer. De fast ansatte må takke ja til de oppdragene de får.

En midlertidig jobb

I Wolt har man ikke tariffavtale og alle sykkelbudene er selvstendig næringsdrivende, eller “partnere”, som selskapet kaller dem. 

Polske Wiktoria Janicka (28) begynte å jobbe for Wolt etter påsken i år, da Covid 19-krisen resulterte i at hun ble permittert fra sin vanlige restaurantjobb i Oslo. 

– Jeg ville vært i skikkelig trøbbel uten denne jobben, forteller hun.

– Har jeg dager hvor jeg våkner og ikke akkurat gleder meg til å sykle? Ja. Men for det meste liker jeg det.

Hun trekker frem det sosiale som noe av det beste med jobben. Hun forteller at alle er snille, både de andre syklistene, restaurant-arbeiderne hun henter maten fra og kundene hun leverer til. Dessuten er det en måte å bli kjent med byen på, og god trening, legger hun til.

Men på spørsmål om hun vil fortsette i jobben er Wiktoria mindre sikker. 

– Jeg vil nok beholde den en stund, noen dager i uken i hvertfall. Men det appelerer ikke så veldig å sykle i kulde og regn, så det spørs om jeg blir værende lengre enn oktober, kanskje november, sier hun.

Lav grad av fagorganisering

Da Wiktoria sendte inn søknaden sin på Wolt sin nettside tok kun en uke til hun fikk tilbud om jobb. Hun fikk tilsendt noen opplæringsvideoer over e-post og instruksjoner om hvordan man oppretter enkeltpersonforetak. Deretter plukket hun opp utstyret og begynte å sykle.

– Hadde jeg hatt muligheten da jeg begynte, ville jeg nok valgt å være ansatt, sier hun.

– Men bare hvis lønnen hadde vært den samme. Det har ikke egentlig så mye å si for meg, siden jeg ikke skal bli værende så lenge.

Wiktoria har ikke vurdert muligheten for å fagorganisere seg. Og blant Oslos sykkelbud er hun ikke den eneste.

Fafo-forsker Kristin Jesnes har intervjuet sykkelbud fra Foodora til sin doktorgrad. 

– Arbeiderne er isolerte ved at de mangler arbeidssted og at arbeidsoppgaver fordeles via appen. I tillegg består arbeiderne av ulike grupper med ulike interesser som studenter og migranter, sier Fafo-forsker Kristin Jesnes. 

Fleksibilitet i fokus

– Vi er klar over at vår modell ikke er for alle, men den er etterspurt, sier markedsføringssjef i Wolt, Christian Etholm om årsaken til at alle Wolt-bud er selvstendig næringsdrivende. 

Etholm sier at Wolt har forsøkt å finne en modell som har fleksibiliteten til å kunne tilby jobber når det trengs, og at budene har mulighet til å plukke vakter når de selv ønsker å jobbe.

– Det handler rett og slett om at etterspørselen for mat går opp og ned hele tiden. Det gjør noe med hvor mange som bestiller, og dermed hvor mange budpartnere vi trenger, sier han. 

Wolt skriver kontrakter med enkeltpersonsforetakene til hver enkelt budpartner. 

– Vi ser at fleksibilitet er noe som verdsettes av budene våre, men vi er helt åpne for at dette ikke er en arbeidsform som alle foretrekker. Vi er tydelige under opplæring med budene om hva det vil si å være selvstendig næringsdrivende, fordi noen trenger informasjon om det. 

Partner, ansatt eller selvstendig næringsdrivende?

Til tross for at Wolt kaller sykkelbudene sine for “partnere”, har Journalen fått vite at de ikke får dele dokumenter de har fått tilsendt fra ledelsen. Derfor har vi selv ikke fått innsyn i kontraktene.

– Våre bud har en standard partnerkontrakt, men jeg ønsker ikke gå inn på detaljer om den. Wolt kom inn i et marked som, spesielt i Oslo, er veldig konkurranseutsatt, med en aktør som har hatt tilnærmet monopol. Derfor er det en god del ting vi ikke ønsker å drøfte åpent, spesielt uten kontekst, sier Etholm. 

Han legger til at han har inntrykk av at det er vanlig at selskaper krever taushetsplikt rundt kontrakter. 

– Vi er også et teknologiselskap og ønsker kontrakter som verner om teknologi og det vi mener er et konkurransefortrinn. I tillegg leverer budene våre mat til private personer og adresser, som gjør at de sitter på informasjon som vi ikke ønsker at skal gå videre av personvernmessige årsaker. 

På den sikre siden

Det er slutten på en 4,5-timers vakt, og Wiktoria kommer trillende nedover Bislett en drøy halvtime etter at vakten hennes egentlig skulle sluttet. En kunde hadde bestilt dobbelt opp med mat, og Wiktoria måtte kontakte Support for å finne ut av hva hun skulle gjøre med den ekstra maten. Hun tar av seg en hvit sykkelhjelm og puster ut med lukkede øyne. 

– Det har vært travelt i dag!

– Hva vil travelt si?

– Kanskje fire ordre i timen? Ikke noe tid til å stå og vente i hvert fall! Men det er bare kjedelig uansett.

Vanligvis sykler Wiktoria rundt fire timer om dagen, fem-seks dager i uken, men dette varierer noe. Hun tar ikke pauser utenom de naturlige ti-minutter-lange pausene som oppstår naturlig mellom leveransene eller når det er lite å gjøre. Hun forklarer at i Wolt kan man enten stemple seg inn når man vil og plukke opp det som måtte dukke opp av vakter, eller så kan man booke vakter, når de legges ut hver onsdag formiddag.

– Men da må du være raskt ute, hvis ikke får du ingenting, sier Wiktoria.

Hun booker alltid vaktene sine, fordi da er man garantert en lønn på 170 kroner i timen. Denne summen fungerer kun som en garanti, som man bare får hvis man ikke får noen oppdrag. Ellers får man 70 kroner per leveranse pluss litt ekstra for distanse. Wiktoria er også økonomisk ansvarlig for sykkelen sin og seg selv under et eventuelt sykefravær.

Ansvar for deg selv

Wiktoria forteller at opplæringen først og fremst besto av noen videoer og pdfer som forklarte det praktiske rundt appen og opprettelse av enkeltpersonforetak, samt selskapets historie. Det ikke var noen praktiske kurs, og lite informasjon om forsvarlig sykling.

– Det sto noe sånt som “trygghet først, ikke vær for rask”, husker hun, men når det kommer til å beskytte seg mot slitasjeskader, har Wiktoria hentet rådene sine andre steder.

– En venninne av meg hjalp meg med å justere setet mitt, sier hun.

– Det er viktig. Og du vet sånne sykkelbukser med pute? Essensielt.

En syklist kledd i lyseblått med den karakteristiske kubiske ryggsekken sykler forbi, og Wiktoria vinker litt brydd til ham idet han passerer mellom henne og journalisten som står og fotograferer henne.

– Nå skal jeg rett hjem og sove, tror jeg, sier hun.

– Det er i hvertfall aldri noe problem etter en vakt.

Etholm sier at opplæringen fokuserer på Wolts drift og hvordan arbeidshverdagen som bud fungerer rent praktisk.

– Vi har pleid å ha fysisk opplæring, men to uker etter lock-down i Oslo gikk vi over til online opplæring.

Videre forteller han at budpartner får utstyr og informasjon om hvordan de bruker det, samt hvordan de skal håndtere mat og hvordan de skal forholde seg til ruter. 

– Så lenge de er online har de også tilgang på support som kan svare på det de måtte lure på. Vi driver kontinuerlig oppfølging og opplæring av budene.

– Hva skjer om et av sykkelbudene skulle skade seg på jobb?

– Wolt har en ulykkesforsikring gjennom et selskap som vi betaler for alle bud og som alle bud som jobber for Wolt har tilgang på, sier markedsføringssjefen i Wolt. 

Wiktoria bekrefter dette, men har ikke intrykk av at Wolt dekker reparasjon av skade på sykkel eller sykepenger. Wolt har ikke svart på Journalens oppfølgingsspørsmål om dette.

Manglende opplæring

Kyrre var en av syklistene som stilte seg opp på Youngstorget under Rosastreiken, i håp om at krav om tariffavtale ville sikre sykkelbudene bedre arbeidsvilkår. Han forteller at å stå i en folkemengde over så lang tid var en stor påkjenning for ham ettersom han befinner seg på autismespekteret. Det gjorde at det ble vanskelig å skulle fortsette å være så mye sosial som jobben krever da streiken var over. Syklingen begynte dessuten å tære på kroppen. Kyrre har tre ganger opplevd å få beinbrudd i forbindelse med jobben og fikk slitasjeskader da han skulle begynne å sykle igjen – særlig etter brudd nummer tre. I dag er han derfor sykemeldt.

– Jeg ble helt skjev i ryggen av å sykle etter benbruddene, forteller han.

– Hva slags opplæring får dere i å forebygge slitasjeskader?

– Opplæring?

Kyrre ler tørt. Han kan ikke huske å ha fått noe informasjon fra ledelsen om farene ved å sykle så mye som han har gjort.

– Men mange Foodora-syklister sitter på mye kunnskap. Og vi snakker sammen – både på pauserommet i sentrum og på Slack, forklarer han. Slack er en chattetjeneste som blant annet ble brukt til å organisere streiken. Her poster Foodora-syklistene tips og triks til vedlikehold av sykkelen og hvordan forebygge ryggproblemer, sittesår og overarbeidede knær.

– Til tross for at det er appens natur å isolere oss, er vi blitt gode til å hjelpe hverandre, sier Kyrre.

Foodora-ledelsen er informert om at syklistene Journalen har vært i kontakt med ikke føler at de har fått tilstrekkelig opplæring. Daglig leder Elisabeth Myhre svarer at:

“Foodora har en grundig opplæringsprosess, hvor kandidater må gjennom tre faser for å bli syklist hos oss. Prosessen består blant annet av sykkelprøve og inngående opplæring i sikkerhet. Vi jobber også mye med sikkerhet på jobb. I tillegg til opplæringen alle får før de begynner hos oss, har vi jevnlige e-postkampanjer for å holde oppe fokuset på sikkerhet, etterutdanne og følge opp risikomatriser.” 

I likhet med Wolt har Foodora stanset den fysiske opplæringen under Covid-19-pandemien ifølge Kyrre.

– Ser du for deg at du kommer til å gå tilbake til jobben hos Foodora?

– Både ja og nei. Jeg må jobbe mer enn jeg klarer for å kunne leve av det. Egentlig bør jeg skaffe meg en bedre betalt jobb.