Truer studenters frihet

— Jeg kommer aldri til å slutte å kjempe, sier Mustafa Al Sayed, studentaktivist fra Egypt. Han mener han ikke har noe annet valg enn å engasjere seg.

Under Den arabiske våren 2011 var det mange frustrerte studenter som gikk ut på gatene for å demonstrere mot den daværande politiske situasjon. Al Sayed var en av studentene som deltok på revolusjonens aller første dag.

— Dette var ikke noe jeg gjorde for min skyld. Det handler om oss, om folket i Egypt og vår rett til frihet. Vi hadde blant annet dårlig helsesystem og ikke noen menneskerettigheter. Vi diskuterte hvordan vi kunne få demokrati i Egypt og så innså vi at det handlet om regimet. Den måtte endre seg! 

Etter revolusjonen ble den daværende lederen, Hosni Mubarak, styrtet. Etter et demokratiskt valg ble den nye presidenten Mohamed Morsi fra Frihets- og rettferdighetspartiet, som har røtter i Det muslimske brorskapet. 

Studentbevegelsenes korte oppstand

Med Mohamed Morsi ved makten blomstret studentorganisasjoner med demokratiske studentvalg, og studentene fikk mulighet til å si imot makthaverne. Morsi holdt en tale der han lovet flere rettigheter og friheter på egyptiske universiteter, forteller den nye «Beseiged Universities» rapporten. Den har undersøkt hvordan studenters rettigheter og frihet har sett ut mellom årene 2013-2016. Rapporten er laget av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og Association for Freedom of Thoughts and Expression in Egypt (AFTE). 

— Vi ville få frihet og det var akkurat det vi fikk. Vi fikk akademisk frihet og mulighet til å organisere oss. Vi skaffet oss nye demokratiske ledere på universitetet og fikk kontroll over økonomien. Det muslimske brorskapet viste anstendighet siden de visste at de ikke kunne kontrollere oss. Det var ikke slik at det nye regimet ville at vi skulle ha frihet, men det var rett og slett fordi regimet ikke kunne kontrollere oss, sier studentaktivisten Al Sayed.

Universitet under militær kontroll

I 2013 tok militæret kontroll over landet gjennom et kupp, og den 8. juni 2014 ble Abdel Fattah al-Sisi Egypts nye statsleder. Etter militærkuppet er studentorganisering nesten ikke-eksisterende.

– Mange studenter har rett og slett forsvunnet, sier Amira Abdelhamid fra AFTE, til Urix på NRK. Hun sier videre at flere studenter ikke lenger føler seg trygge på universitetsområdene.

– Egyptiske myndigheter har systematisk slått ned på studenters frihet gjennom lovendringer, arrester, utvisninger, vold og drap. Slik har de lykkes i å kneble en sentral del opposisjonen i landet som kjemper for et demokratisk Egypt, sier Inga Marie Nymo Riseth, leder i SAIH.

Universitetene og andre offentlige organisasjoner ble lagt under militær kontroll etter en lov fra 2014. Dette medførte at militære ble synlige på universitetsområdene.

– Alle lovbrudd som skjer på universitetene kommer opp for en militær domstol, og man har dermed ikke rett til en forsvarer. Der er det ofte masserettssaker uten uavhengige dommere. Regimet gikk målrettet in for å stoope aktivisme og slik stoppe opprøret, tror Riseth.

– Regimet erklærte krig mot studentene og universitetene har blitt en krigssone, sier Al Sayed, som har sitter i fengsel flere ganger. Han ble anklaget for brudd på grunnloven, men mener selv at han på grunn av sin kritikk av myndighetene oppfattes som en trussel mot regimet.

Studenter blir fengslet

— Jeg var redd den første gangen jeg havnet i fengsel. Men samtidlig var jeg fryktløs og kjempet for det jeg trodde på. Da jeg valgte å demonstrere så var jeg bevisst på hva jeg gjorde. Jeg visste at jeg antagligvis ville bli fengslet eller drept før eller seinere. Men jeg visste at jeg kunne bli drept selv om jeg ikke gjorde noe, forsetter Al Sayed.

Studenter blir ikke bare fengslet. Den 20. november 2013 ble Abdelghany Mahmoud skutt og drept av politiet. Dette startet en bølge av drap på studenter og hele 18 studenter fra fire universiteter døde på grunn av politivold i 2013 og 2014, ifølge “Beseiged Universities”. Skoleåret 2013-2014 omtales som det verste året for overgrep mot studenter.

Ambassadør nekter problemer

Bassem Saber, rådgiver på Den egyptiske ambassaden  er uenig med Al-Sayed og rapporten:
– Universitetene i landet er ikke under militær kontroll, og de som er fengslet er det fordi de har kobling til Det muslimske brorskapet, sier han. 

Studenter er trussel mot regimet

– Men hvorfor er det slik at regimet ser på studentaktivisme som en trussel?
– Alle former for organiserte grupper er en trussel mot totalitære regimer. Og studenter er ekstra farlige fordi de er høyt utdannede og tenker kritisk, tar til seg kunnskaper og føre det videre, sier Omar Gamal, norsk-egypter og leder av Norges ingeniør- og teknologorganisasjon. Gamal fortsetter:

— Studenter er unge, fryktløse og har lite å tape på å engasjere seg.

Amira Abdelhamid fra AFTE mener at en viktig del av det å studere, er å utvikle evnen til å tenke kritisk, og å fritt kunne utrykke seg. Selv forelesere frykter å bli straffet av det militæret, sier hun.

– Forelesere kan ikke lenger ha åpne og kritiske debatter i undervisningen, ettersom universitetene mangler akademisk frihet. Kvaliteten på utdanningen har gått drastisk ned, mener Abdelhamid.

Egypt brukes som en case

– Vi har valgt å lage rapporten om Egypt fordi det er et tydelig eksempel på prosesser som skjer i flere land, og vi vet at både studenter og regimer i andre land fulgte med på hva som skjedde under revolusjonen, sier Inga Marie Nymo Riseth

Egypt brukes som et case om slike saker som skjer i hele verden. For eksempel var det en samling studenter i Zimbabwe som studerte hvordan revolusjonen i Egypt forløp.

Hun forteller at studentene i Zimbabwe ble arrestert av politiet.

– Regimer rundt i verden er livredde for at samme ting skal skje der, avslutter Riseth.

Stort mørkertall

Slik er undersøkelsen gjort:

— Kun offentlige institusjoner ble undersøkt.

— Bare overgrep som har skjedd mot studenter på universitetene som er med.  

— Det er store mørkertall fordi kun avsluttede saker er inkludert. Det vil si der man vet hvem som ble arrestert, hvor, hvordan og hvorfor.

— På grunn av sikkerhetsrisiko har de ikke kunnet undersøke alle saker.