Nordmenn bruker 200 plastposer hver årlig

Årlig brukes 1000 milllioner plastposer i Norge.

– Vi mener det hadde vært en god ting å forby plastposer, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Han mener et slikt forbud ville hatt stor symbolverdi, fordi det hadde endret våre vaner, og dermed også vår bevissthet rundt klimautfordringen.

– Så lenge plastposen er billig og enkel, vil den være en del av vår handlevane. Vi tar en ny, fordi vi er så vant til det, sier han.

Tar ny pose hver gang

Anne-Marthe Watvedt har akkurat vært og handlet på Coop, og kommer ut kommer med en bærepose.

– Det blir som oftest til at man tar med en ny pose hver gang. Jeg tenker jo på det i blant, at jeg bør ha med pose, men så glemmer man det. Og da blir det nok en plastpose, forteller hun.

Hun tror et forbud ikke hadde vært så dumt, men at man da måtte hatt gode alternativer til blant annet søppel. Watvedt tror hun hadde tatt med poser til butikken, hvis det hadde kostet mer for posene, eller at man hadde hatt en rabattordning.

Dårlig bruk av resurser
Miljøpartiet de grønne (MDG) jobber for et forbud mot handleposen av plast, og mener man må se på hele kretsløpet for å få fram viktigheten av et forbud.

– Problemet med plast er at det er en ikke-fornybar resurs. Her må vi endre holdningen til det norsk folk, så man ser hvor mye resurser som kunne vært brukt på andre måter, sier Hilde Opoku, talskvinne i MDG.

Hun er påpeker at det ikke nødvendigvis er en enkel løsning på problemet, når flere av alternativene også har utfordringer med seg. Derfor er de mest opptatt av å redusere bruken av plast.

– Vi må ikke bare erstatte plastposen med andre produkter. Årlig bruker vi rundt 200 poser hver, det er alt for mye, og vi må klare å minske forbruket, sier hun.

Forrige uke vedtok California et forbud mot plastposer. Innen midten av 2016 vil plastposen være forbudt å gi ut fra butikkene.
- Her bør Norge følge California sitt eksempel, sier Hermestad

Forslaget kastet i 2008

I 2008 foreslo daværende miljøvernminister Erik Solheim (SV) å innføre plastposeforbud. Forslaget ble lagt i skuffen etter at Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) gjorde en utredning av saken, som konkluderte med at posenekt ikke vil ha store positive virkninger for miljøet. Forklaringen var blant annet at åtte av ti plastposer ble brukt til avfallshåndtering.

– Vi måtte begrunnet et forbud med at det gir miljøendring - hvis ikke blir det vanskelig å skaffe folkelig oppslutning om miljøpolitikken, sa Audun Garberg, daværende rådgiver i Miljøverndepartementet, til Dagsavisen i 2011.

ArildLeder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad mener vi må redusere omfanget av plastposer vi bruker hvert år. foto: framtiden.no

Tørr ikke endre

Lederen i Framtiden i våre hender, tror politikere generelt er redde for å gjøre miljøtiltak som endrer vanene til folk.

– De er redd for å gjøre inngrep i hverdagen til folk flest, som gjør at de kan miste stemmer, sier Hermstad.

Han mener de fleste politikerne har et dobbeltbudskap, som gjør det vanskelig for folk å forstå alvoret i situasjonen.

– På den ene siden løfter de fram klimaproblemet som verdens største utfordring. På den andre siden sier de at folk skal fortsette som før. Og at man ikke trenger å endre vaner.