“Annie” ble utnyttet som au pair- så ble hun utvist fra Norge

Våren 2017 er en ung, filippinsk kvinne på vei ned til Oslo sentrum med en stor koffert. Denne siste uken i april har “Annie” pakket sammen det hun eier. Journalen har valgt å ikke bruke hennes virkelige navn, for å verne om hennes egen og vertsfamilienes identitet.

Annie snur seg tilbake og ser over åsryggen i vest, mot Holmenkollen. Hit skal hun ikke tilbake. Nå venter en ny familie på henne, et sted øst i byen.

– Jeg tror den verste delen av oppholdet mitt i Norge var å være i denne familien, familie nummer to, forteller Annie på Skype fra Filippinene, når Journalen snakker med henne i dag – ett år senere.

Rom for utnyttelse

På nyåret i fjor får Annie utsendt oppholdstillatelse som au pair her i Norge.

I alt fikk 1.182 mennesker innvilget au pair-tillatelse i 2016. 1.009 av disse var filippinske statsborgere, viser statistikken fra Utlendingsdirektoratet.

Når en au pair mottar oppholdstillatelsen, må denne knyttes opp mot en bestemt vertsfamilie. Begge parter må underskrive en kontrakt hvor de vedtar å følge UDIs regelverk.

Til tross for at partene begge parter må underskrive en slik kontrakt, er det fortsatt rom for at den utnyttes, mener LO.

I 2013 til 2016 jobbet organisasjonen tett med Norsk Folkehjelp, som driftet informasjons- og rådgivningstjenesten for au pairer, på oppdrag fra UDI.

Spesialrådgiver Synnøve Konglevoll i LO, mener au pair-ordningen er underlagt en kontrakt med skjev maktbalanse.

– Jo mer avhengig du er av en overordnet, jo mer sårbar er du. Da er mange redd for å stille kritiske spørsmål, og si nei til oppgaver de bes om å gjøre. Denne maktubalansen blir ytterligere rokket ved at mange au pairer kommer fra land som ligger langt borte. Det er langt å reise hjem, og det er dyrt, sier Konglevoll til Journalen.

– Han ba meg alltid vaske mer

I tre måneder jobber Annie som au pair i en familie på Oslos vestkant.

I løpet av denne tiden opplevde Annie at kontrakten hennes med vertsfamilien ble brutt, gjentatte ganger.

Som en del av au pair-ordningen har alle au pairer krav på norskkurs. Men familien på vestkanten ville ikke la Annie ta kurset. Det var for dyrt, mente de. I tillegg jobbet hun lange dager.

– Kanskje de bare ville forsikre seg om at jeg ble i hjemmet og jobbet. De ville at jeg skulle vaske mer, særlig vertsfaren. Han ba meg alltid vaske mer, og tørke støv.

Annie forteller om snøen som var i ferd med å smelte, som etterlot seg gjørme og søle i oppkjørselen til familiens hus. Om gulvet og trappen i gangen, som var i hvitt tre.

– Folk gikk inn og fikk med seg sølevannet. Det ble aldri helt rent. For du vasker og vasker, men det kommer tilbake. Du vasker, men det kommer tilbake. Sånn var det.

Annie hadde gledet seg til å lære seg norsk. Kanskje kunne hun følge drømmen, og jobbe som sykepleier på et sykehus i Norge? Men da familien sa nei, og stadig påla henne mer arbeid, så fikk hun nok.  

Et hinder for å bytte

Siste uken i april, rett etter påskeferien i fjor, gir Annie beskjed om at hun vil bytte familie. Hun har allerede fått kontakt med den nye familien øst i Oslo, via en global jobbdatabase for au pairer og vertsfamilier. Så hun sender inn søknaden til politiet, og betaler avgiften på 3200kr for å få fornyet oppholdstillatelsen. Nå gjelder det bare å vente på at kontrakten med vertsfamilie nummer to godkjennes av UDI. Men som au pair har Annie fortsatt mulighet til å jobbe i en familie under søknadens behandlingstid, ifølge UDI.

Hadde Annie søkt om et slikt familie-bytte i dag, hadde det kostet 5300 - bare 300kr mindre enn en månedslønn for au pairer.

– Vi tenker at økningen i gebyret kan være et hinder for å avslutte et dårlig forhold, sier Anne Nogva, daglig leder i Caritas Au Pair Senter.

Når vi spør om det finnes noen støtteordning for au pairer som ikke har råd til gebyret, svarer Nogva at det ikke finnes, men at selve summen burde vært lavere. 

– Det er ingen man kan søke støtte fra. Og UDI vil si at de har muligheten til å reise hjem, som jo er sant, legger Nogva til.

– Temperamentet hennes endret seg

Annie får etter hvert god kontakt med sin andre vertsfamilie. Særlig med barna, som på det tidspunktet var syv, fem og tre år gamle. I tillegg hadde foreldrene en baby på åtte måneder. Annie bodde i huset, og tok seg mye av dem.

Vertsfamilien hadde på dette tidspunktet fortalt Annie at kontrakten hennes hadde blitt avvist av UDI, men forsikret henne om at de var i dialog med direktoratet for å få kontrakten på plass. Annie kjente seg maktesløs, og følte at hun ikke hadde annet valg enn å stole på familien.

Var dette i det hele tatt lovlig, spurte hun seg selv. 

Vertsmoren var hjemmeværende, og hun og Annie tilbragte mye tid sammen. De byttet på å rydde av bordet, og delte på mange av oppgavene i hjemmet. Men etter to måneder forandret vertsmoren seg.

– Jeg kunne merke at temperamentet og stemmen hennes endret seg. Hun spurte hele tiden om jeg var ferdig med arbeidsoppgavene mine. Og så sa hun at jeg måtte ha mer å gjøre, ikke bare stå der, sier Annie.

Tankene svirret. Skulle hun bytte familie nok en gang?

Annie er bekymret for kontrakten sin. Hvorfor hadde den ikke blitt godkjent? I løpet av sommeren ringer hun UDI. Kontrakten hennes er der. Papirene hennes var inne, men søknaden om å bytte familie var ikke ferdigbehandlet, forklarer direktoratet. Det var altså enda ikke bestemt om hun fikk godkjent kontrakten med familien. Noe skurret.

– Det var da jeg begynte å ringe UDI, konsekvent, for å be om informasjon. Og det er her jeg merket at familien mest sannsynlig løy om kontrakten. De sa jo til meg at den var avvist.

Hun ble overrasket over at den ikke var avvist, slik familien hennes hadde forsikret henne om.

– Jeg tror de var under karantene allerede, sier Annie.

En tillitsbasert tillatelse

Enhetsleder i visum- og au pairenheten i UDI, Steinar Munch Rotevatn, viser til at kontrakten som inngås mellom au pair og vertsfamilie er tillitsbasert.

– Vi har tillit til våre brukere inntil det motsatte er bevist. Når vi ser at en kontrakt er inngått, legger vi til grunn at den følges.

– Hvilke kontrolltiltak har dere for at au pairen ikke havner hos en vertsfamilie i karantene?

– Det blir jo registrert. Vi ser om en vertsfamilie er satt i karantene eller ikke, sier Rotevatn.
Han påpeker at det finnes mange måter for en familie å komme i kontakt med au pairene på, og omvendt, men at slike inngåelser alltid krever en tillatelse.

– Man må få en beslutning på den nye familien, for det gis jo tillatelse for å være i en konkret familie.

Visste ikke at familien var i karantene

Sommeren går mot slutten. I et hus øst i Oslo sitter Annie med telefonen i hånden. Hun har nettopp snakket med UDI. Fortvilet har hun forklart hvordan vertsmoren forlanger for mye av henne. Hvordan hun gjentatte ganger har stått opp midt på natten for å passe på familiens yngste barn. Og at hun blir bedt om å stryke vertsfarens skjorter. Når det ikke er flere igjen å stryke, kommer vertsmoren med flere. Hun legger skjortene i en bunke på vaskerommet i kjelleren.  Annie føler seg overvåket, forklarer hun.

– Hun satt seg bare ned, og lot skitne tallerkener stå. Hun bare ventet og så på meg.

23. august 2017 drar Annie til et nyåpnet Caritas Au Pair Senter. Hun lærte seg mer om regelverket. Kunne hun bytte familie nå, enda en gang, uten at kontrakten hennes med familie nummer to hadde blitt godkjent? Hun fikk god informasjon, og er forsikring hun trengte; au pairer har alltid rett til å bytte vertsfamilie.

Annie ble hos familien i tilsammen seks måneder. Hele veien hadde hun kontaktet UDI og forhørt seg om søknaden sin. Men i august kom sjokkbeskjeden: Noen andre hadde allerede klaget inn familien. Antageligvis den forrige au pairen familien hadde, var meldingen fra UDI.

– De visste ikke at familien hadde en sak på seg fra før, som jeg heller ikke visste om. Det kompliserte nok det hele. At noe skjedde før jeg kom, året før eller året før der igjen, sier Annie.

– At de var i karantene?

– Ja. Antageligvis, ja.

Forholdet med vertsfamilien ble verre etter dette, forteller Annie.

Hør Annie fortelle om oppholdet sitt i Norge:

Brevet som aldri kom

Annie leverer nok en gang en søknad om å bytte vertsfamilie til politiet. Det blir slutten på Annies opphold som au pair.

Dagen Annie leverer søknaden på politistasjonen i Oslo, får hun nemlig beskjed om at hun nå oppholder seg ulovlig i Norge.

Hun hadde fått et brev om tilbakekalling fra UDI, men det nådde aldri frem til henne.

– Jeg fikk aldri brevet. Selv om jeg ringte UDI flere ganger, og opplyste dem om min nye adresse, så kom det aldri frem.

– Hendte det at UDI kontaktet deg, for å høre om du hadde mottatt brevet?

– Aldri, sier Annie.

Hos politiet blir Annie avhørt i tre timer. Hun blir tatt bilde av, og registrerer fingeravtrykk.

Hun minnes opplevelsen som traumatisk.

– Jeg var helt i sjokk over at jeg oppholdt meg ulovlig i Norge, uten å vite det. Det var en skremmende situasjon, sier Annie.

Ingen rutiner

Tilbake på kontoret hos enhetsleder Steinar Munch Rotevatn i UDI, forsøker Journalen å finne svar.

– Vi kan ikke diskutere denne enkeltsaken. Det blir for konkret, sier Rotevatn.

– Men teoretisk, hvis en au pair søker seg til en familie som viser seg å være i karantene, hva skjer da?

– Det er jo ikke en godkjent vertsfamilie, fordi de er i karantene. Da får man jo ikke au pair-tillatelse. Og det kan ende med tilbakekallelse, sier Rotevatn.

Han viser til UDIs bestemmelser om at au pairen, i en slik situasjon, mottar et vedtak.

– Da får man en beslutning fra oss, om at man ikke kan være au pair.

I slike tilfeller sender direktoratet ut denne beslutningen i et brev, til adressen au pairen har oppgitt. Rotevatn understreker at au pairen alltid er forpliktet til å gi informasjon om hvor de oppholder seg - også når de bytter familie.

– Hvis varselet om tilbakekallelse utsendes, og man ikke hører fra au pairen, hender det at dere kontakter au pairen for å påminne om fristen?

– Vi har ikke lov til å sende på e-post, for det er ikke sikkert nok. Au pairen får en frist på tre uker. Hvis man ikke svarer, så vil vi sluttføre tilbakekallelsen, basert på at vi ikke har fått tilsvar, sier Rotevatn.

– Dere ringer ikke?

– Normalt sett ikke. Vi følger opp enkelte saker som kan skille seg ut, men vi har ingen rutiner for å ringe i alle disse sakene.

– Det er utlendingen som må gjøre oss kjent med hvor vedkommende oppholder seg, legger Rotevatn til.

Til tross for at UDI ikke kan uttale seg om enkeltsaker, peker Rotevatn på at det er vertsfamilien som i all hovedsak er part i saken. I opprettelsen av en karantenesak vil familien få kjennskap til dette gjennom direktoratet. Slik blir det opp til familien selv å informere au pairen om at de er satt i karantene, og ikke UDI. 

– Det er opp til partene selv, om man vil gjøre andre kjent med sin sak, sier Rotevatn. 

Fikk feire jul

I dag jobber Annie som engelsklærer på Filippinene. Hun drømmer fortsatt om å bli sykepleier, men ikke i Norge. Hit vil hun fortsatt reise tilbake, men bare som turist.

– Jeg er ferdig med å være au pair, sier Annie.

Hun reiste fra Norge 31. desember 2017, for hun ville virkelig være i Norge under julefeiringen. Utreisedatoen hadde politiet satt til 22. desember, men i avtale med politiet fikk Annie bestilt avreisebilletter til en uke senere, slik at hun fikk med seg julaften og romjulsdagene med vertsfamilien - den tredje i rekken.

Annie hadde allerede funnet en god familie, men da måtte hun altså reise hjem. For hun var her på ulovlig grunnlag, ettersom kontrakten hennes med vertsfamilie nummer to ikke hadde blitt godkjent av UDI. Mest sannsynlig fordi denne familien allerede hadde blitt satt i karantene av en tidligere au pair. 

– Men er det ikke rart at du ikke fikk noe info fra UDI om denne fristen? De sendte bare det ene brevet?

– Ja, det er det store spørsmålet, sier Annie.