Scoop Macedonia holder til i Skopje - organisasjonen jobber for å stimulere gravende journalistikk. Foto: Scoop Macedonia

– Makedonia mangler kultur for åpenhet

Den undersøkende journalisten Goran Lefkov etterlyser et bedre system for innsyn i offentlige dokumenter i Makedonia.
Torsdag, 10 mai, 2018 - 16:39

Scoop CIJ Macedonia

- CIJ er en forkortelse for Center for Investigative Journalism

- Startet opp i 2006 med hjelp fra danske Foreningen for Undersøkende Journalistikk

- Ideell organisasjon, jobber uavhengig av myndighetene

- Del av Global Investigative Journalism Network

- Visjonen er “null korrupsjon og en demokratisk og transparent offentlighet”

- Staben teller nærmere 20 stykker, hvorav seks er fulltidsansatte

Goran Lefkov er ansatt i den idelle organisasjonen Scoop CIJ Macedonia (Scoop), som jobber for å stimulere gravende journalistikk i Makedonia. 

Han sier at det til tider kan være en svært tungrodd arbeidssituasjon å jobbe med kritisk undersøkende journalistikk i Makedonia, og at det kan være utfordrende å få tak i nødvendig dokumentasjon.

Han savner et system på linje med Offentlighetsloven og eInnsyn i Norge.

– På en av de siste sakene jeg jobbet med tok det fire måneder før jeg fikk tak i papirene jeg trengte. Demokratinivået og åpenheten er lav, og det er ingen kultur for den slags informasjonsflyt, sier Lefkov til Journalen. Han har vært tilknyttet Scoop siden 2008.

Mener ny lov ikke hjelper

Nikola Naumovski i Association of Journalists of Macedonia (AJM) er enig i at det kan være utfordrende å få tak i informasjon.

– Det avhenger av hvilke papirer eller rapporter man er på jakt etter, men det er fortsatt vanskelig, sier han.

– Selv om vi har fått en ny lov som skal sikre tilgangen til offentlige dokumenter, så vedvarer praksisen med å ikke dele informasjon, legger Naumovski til.

Klatrer på pressefrihetsindeksen

Siden 2009, da landet var på 34. plass på Reportere uten grensers (RSF) pressefrihetsindeks (WFPI), har Makedonia falt dramatisk på denne listen. RSF gikk så langt som å beskrive Makedonia som «Balkans bad boy».

Reportere og redaktører har både blitt truet på livet og blitt utsatt for vold, og det har vært flere anklager om telefonavlytting.

Etter regjeringsskiftet i 2017 mener RSF at det kan det virke som at ting er på bedringens vei, og Makedonia har det siste året klatret to plasser på WPFI. 

Fortsatt ikke overbevist

Den nye regjeringen har derimot ikke overbevist Goran Lefkov i Scoop. Han tror mentaliteten til myndighetene er den samme som før. Derfor mener han at det er utrolig viktig med uavhengige organisasjoner som Scoop, ettersom arbeidssituasjonen til de mer tradisjonelle mediene ofte blir indirekte utfordret av myndighetene.


Goran Lefkov i Scoop Macedonia opplever det som relativt trygt å være journalist i Makedonia. Foto: Privat

– Mediene er avhengige av annonseinntekter. Vi har sett mange tilfeller der annonsører som har støttet medier som har publisert såkalte uønskede saker, får overraskelsesbesøk av skattemyndighetene og bøter eller lignende. Dette resulterer som regel i at disse annonsørene slutter å annonsere hos de aktuelle mediene, sier han.

På dette punktet er derimot Naumovski i AJM mer positivt innstilt til myndighetene.

– Regjeringen har offisielt sagt at de skal gjøre en innsats for å forbedre pressens situasjon i Makedonia. De skal endre lovene og ikke finansiere private medier. Aller viktigst er det at de skal sørge for at vold mot journalister straffeforfølges, sier han.

Får mange positive tilbakemeldinger

Goran Lefkov sier han opplever det som relativt trygt å arbeide som journalist i Makedonia, til tross for enkelte utfordringer.

–  Det er klart at myndighetene kan bli sure som følge av de avsløringene vi gjør. Likevel har jeg aldri blitt truet eller utsatt for noe, men jeg har hørt rykter om andre som har blitt utsatt for det, sier han.

På en av de siste sakene jeg jobbet med tok det fire måneder før jeg fikk tak i papirene jeg trengte. Demokratinivået og åpenheten er lav, og det er ingen kultur for den slags informasjonsflyt

Goran Lefkov

Samtidig opplever han at han får mange positive tilbakemeldinger, og han har erfart at journalistikken kan skape endringer i regelverket.

En videosak om folkevalgtes reisebudsjett førte til en regelendring når det gjelder offentlige representasjonsutgifter, og vi vant en Green Globe-pris for saken om forurensing i Skopje. Så fremtiden er ikke helt mørk, men jeg forsøker å holde en sunn skepsis, sier han.