Partiet som ikke vil snakke
Det nederlandske Frihetspartiet gjør seg ofte utilgjengelig for pressen. – Wilders bestemmer selv når han ønsker seg medieoppmerksomhet, sier nederlandsk forsker.
Partij voor de Vrijheid
- Grunnlagt 22. februar 2006
- Ledes av Geert Wilders, som er partiets eneste offisielle medlem
- Partiets folkevalgte er ikke offisielle medlemmer, men representerer partiet, og er valgt gjennom lokale lister
- Ideologi: Høyrepopulistisk, islamfiendtlig, innvandringskritisk, euroskeptisk
Kilde: Klassekampen, Foreign Policy
Frihetspartiet, eller Partij voor de Vrijheid (PVV), er det nest største politiske partiet i Nederland. Etter valget i 2017 har partiet 20 av 150 seter i Parlamentets underhus.
Tom Dobber er doktorgradskandidat i politisk kommunikasjon ved Universitetet i Amsterdam. Han mener at partileder Geert Wilders utøver mye kontroll over partiet, og at andre PVV-politikere er lite synlige i politikken.
– Han er en politiker med mye støtte fra velgerne. Det er derfor mye interesse for ham og partiet, sier Dobber til Journalen.
På tross av den store interessen for Wilders’ politikk kan det være utfordrende for pressen å oppnå direkte kontakt med ham og partiet. Dobber mener det er en bevisst strategi å ikke svare journalister.
– Det skaper etterspørsel. På denne måten kan Wilders, og ikke journalistene, bestemme når han ønsker seg medieoppmerksomhet. Ved å ikke svare får han en viss kontroll over strømmen av nyheter om ham og PVV, sier doktorgradskandidaten.
Unngår pressen
Ifølge en artikkel for Filter Nyheter i forbindelse med det nederlandske valget i fjor, skal PVV-representant Martin Bosma ha uttalt at det etter hans syn ikke er i partiets interesse å stille opp i mediene. Flere kilder Journalen har snakket med bekrefter at dette virker å være en del av PVVs strategi.
– Det er sant at PVV stort sett unngår å snakke med pressen. Wilders vet at mediene uansett vil gi ham oppmerksomhet, sier Matthijs Rooduijn, politisk sosiolog ved Universitetet i Amsterdam.
Noe av grunnen til at PVV unngår pressehenvendelser kan ha sammenheng med økt tilgang på andre kanaler for å nå velgerne, nemlig sosiale medier.
Les også: Sosiale medier utfordrer fri presse
Ifølge journalist og forfatter Øyvind Strømmen er sosiale medier et vanlig verktøy for populistiske bevegelser. De siste årene har Strømmen jobbet med å kartlegge kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer på nettet. Han mener det nederlandske Frihetspartiets pressehåndtering tidvis har tatt en fiendtlig stilling overfor mediene.
– De har gjerne omgått tradisjonelle medier, og har istedenfor kjørt kampanjer i sosiale medier. Det siste er jo en strategi også andre populistiske og høyreradikale bevegelser har benyttet seg av, ofte med betydelig hell, sier han.
– Mener pressen er del av en korrupt elite
Da Journalen ringer PVVs pressekontakt, blir vi møtt med en telefonsvarer som ber oss sende en e-post.
Vi ønsker å få vite mer om partiets forhold til pressen og hva som har ført til at de oppfattes som så utilgjengelige. Etter en uke med kontaktforsøk har vi ennå ikke fått svar.
— Geert Wilders (@geertwilderspvv)
Tom Dobber mener det kan være en utfordring for pressefriheten om man ikke får tak i PVVs politikere, fordi det gjør det vanskeligere å rapportere om PVV og deres ideer.
Han er likevel usikker på om det utgjør en reell trussel.
– Det gjør pressearbeidet vanskeligere, men PVV gjør ingenting for å begrense pressens frihet, bortsett fra å si at pressen er en del av den korrupte eliten. Det er nok den største trusselen mot pressefriheten, sier han.
Heeee linkse media, elite, diensten en justitie: luister goed!
Wat jullie ook doen het zal mij en de PVV alleen maar sterker maken! Doeiii pic.twitter.com/cEfApaJ8rV
— Geert Wilders (@geertwilderspvv)
– Hei, venstrevridde medier, elite, tjenestemenn og rettsvesen: hør nøye etter! Hva enn dere gjør, vil det bare gjøre meg og PVV sterkere!
Geert Wilders (@geertwilderspvv)
