I Finland får arbeidsledige gratis penger!

I en to års periode har den finske staten kjørt et prøveprosjekt i Finland hvor 2000 arbeidsledige finner har fått utbetalt en borgerlønn på 560 euro, hver måned. Det er om lag 5500 norske kroner. Disse er blitt utbetalt i stedet for arbeidsavklaringspenger.

Det som skiller borgerlønn fra vanlige trygdeordninger er at pengene blir utbetalt uten betingelser. Det er ingen krav eller vilkår som tilsier hva de pengene skal brukes til eller hvordan de skal forvaltes, men det viktigste punktet er at om en av forsøkspersonene får seg jobb i perioden, da beholder de borgerlønnen.

Det å gi mennesker en slik økonomisk trygghet gjør at flere ønsker å få seg jobb i tillegg til sitt faste månedlige innskudd. De behøver ikke være redde for at de skal miste innbetalingen om de tar på seg deltidsjobber eller prosjektbasert arbeid.

Om en arbeidsløs person i Norge får arbeidsavklaringspenger fra en tidligere jobb i fra oljen så lever hen ganske greit. Om hen tar på seg et prosjektbasert arbeid som er dårlige betalt vil arbeidsavklaringspengene også omregnes til den siste arbeidsplassens utbetalinger.

Oljearbeideren får dermed mindre arbeidsavklaringspenger om hen tar på seg annet arbeid.

Så uten en borgerlønn eller en betingelsesløs fast innbetaling velger folk i stedet å ‘‘gå på NAV”, eller KELA som det heter i Finland.

Ideen om borgerlønn ble først presentert av Thomas Paine i boken ‘‘Agrarian Justice’’ fra 1796. Han mente at de som var i besittelse av eiendom hadde en moralsk forpliktelse til å sikre andre borgere lik rett til naturens ressurser. I de drøyt 200 årene etter har borgerlønn vært et gjennomgående tema i mange land over hele verden.

Det har blitt gjort et titalls forsøk i nyere tid med nesten utelukkende gode resultater. Enkelte steder på det afrikanske kontinentet har levestandarden hos mindre grupper og samfunn økt, men der er det ikke staten som har vært ansvarlig for forsøkene.

I 2016 så hadde Sveits folkeavstemning hvor alle skulle stemme for og i mot. Den endte med et nei. I enkelte byer i Canada blir det årlig utbetalt et utbytte til innbyggerne basert på oljeinntektene hvert år. Og når Finland setter i gang sitt prøveprosjekt så burde man se på Norge.

Verdens rikeste land, Norge, et velfungerende velferdsland burde ha like muligheter som Finland.

– Norge har en svært høy finansiell kapasitet til å innføre er slikt system’.

Markus Kanerva fra statsministerens kontor i Finland som har vært med og designet eksperimentet i Finland synes det er rart at borgerlønn ikke er et tema i Norge. Her i landet er det kun de minste partiene på Stortinget som har i partiprogrammene sine å utrede en mulig borgerlønnsordning. Altså, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Hvorfor er det slik?

Kanerva, som har en bakgrunn i eksperimentell økonomi, mener Norge har en svært høy finansiell kapasitet til å innføre borgerlønn. På landsbasis.

Med et land hvor en svært høy andel får trygdeytelser fra NAV så kunne det vært en enorm besparelse å skulle kutte ned på NAV. Personer med disse trygdeytelsene kunne tatt seg deltidsjobber og prosjektbasert arbeid uten å være redd for å miste trygden.

Jeg har sett på utfordringene man får med en landsdekkende borgerlønnsordning fordi det må selvsagt finansieres. I Finland forklarer Heikki Hiilamo at hele skattesystemet må endres for at en landsdekkende borgerlønn skal være mulig.

Det kan nok stemme at det vil gjelde Norge også, men hvordan blir det i fremtiden når maskiner tar over menneskers arbeid og arbeidsledigheten drastisk vil øke? Det må man være beredt på.

Det er klart at Norge for alvor må diskutere borgerlønn. Trygdeordningen må være forberedt på et økende problem med stor arbeidsledighet.

Man tenker at det grønne skiftet vil kunne gi økt antall arbeidsplasser, men tvilsomt nok til å dekke den kommende ledigheten. Hva må til for at Stortinget skal endre sitt syn på borgerlønn?

Norge bør virkelig komme på banen.