Regnskogkonflikter diskutert på HiOA

18. oktober går årets TV-aksjon av stabelen, og inntektene går i år til Regnskogfondet. Med over 30 millioner beboende i regnskogen i Amazonas, har protester og sammenstøt ført til et spørsmål om hvem som har rett til ressursene i regnskogen.

Publish What You Pay er en organisasjon som jobber for finansiell åpenhet i arbeid med utvinning av naturressurser verden over. Under et lunsj-seminar på HiOA 7. oktober ble temaet om disse konfliktene diskutert. Representanter fra urfolksorganisasjoner i Ecuador, Nicaragua og Colombia er med for å forsvare deres folks interesser i kampen mot planer for utvinning av naturressurser på deres land.

– For urfolk er disse landområdene selve symbolet på liv og historien til deres forfedre. Det er derfor vår plikt å beskytte moder jord og territoriene som hører til, sier Jose Maximo Garth som er aktivist og journalist i den landsdekkende avisen La Prensa i Nicaragua.

Kriminalisering av protester

Han presiserer også viktigheten av dekningen av saken i de lokale massemediene og mener politiske og økonomiske interesser i regjeringens favør får spalteplass prioritert lenge før urbefolkningens utfordringer og konflikter.

Dora Muños fra urfolket Nasa i Colombia forklarer hvordan jorda blir brukt til store sukkerplantasjer når menneskene som bor der ikke har råd til sin egen mat.

Gerardo Simbaña

– Vi vil kalle naturressurser et felles gode, ikke noe kun få mennesker skal bli rike på. Vi opplever at vår regjering driver med en utkastelsespolitikk, og at protester blir kriminalisert av lovverket. 

Til inntekt for regnskogen

Regnskogfondet er årets mottaker av midlene fra TV-aksjonen, og de arbeider flere av disse landene i Sør -Amerika. Thomas Johansen som er programkoordinator i Amazonas for Regnskogfondet mener det å styrke urfolks rettigheter er svært effektivt for å redde regnskogen.

– Et eksempel i Brasil viser et tydelig skille der urfolk har fått anerkjent eiendomsretten til sitt territorium etter lang tids kamp. Her ble regnskogen bevart og beskyttet innenfor deres område, mens skogen utenfor ble utsatt for avskoging og brukt til soyaplantasjer, bygget og drevet av private selskaper.

JohansenThomas Johansen fra Regnskogfondet 

Johansen påpeker noen av tiltakene de jobber med i regnskogen, blant annet midler til advokatbistand, skolering om urfolks rettigheter og til bygging og drift av vaktposter for beskytte urstammer.

– Det er mange land der urfolks rettigheter ikke blir respektert, og de må ofte gå rettens vei eller demonstrere for å få oppmerksomhet om overgrep på deres rettigheter. Mange er også blitt drept av sine motstandere. Ved å styrke urfolksorganisasjonene og deres rettighete, bidrar dette også til bedre beskyttelse av regnskogen.

Kjendisstafett og ringedugnad for TV-aksjonen

Skildrer urfolkkultur

Også under årets Film fra Sør festival er urfolks rettigheter et tema i noen av filmene som blir presentert. En av disse er Jayro Bustamantes film «Ixcanul». Her er handlingen lagt til en mayalandsby i Guatemala der filmen skildrer deres levekår, tradisjoner og utfordringer i møte med en annen verden.

Filmfestivalen begynner 8. oktober på Filmens hus i Oslo.