– Vi må speile samfunnet

Skam-stjernen Iman Meskini prydet forsiden av det norske motemagasinet Costume i september iført hijab. En kvinne som henne er et sjeldent syn på forsiden av et motemagasin.

Motekulturhistoriker og redaktør for magasinet Tableau, Ragnhild Brochmann, påpeker at det mangler et mangfold i moteverden og i magasinene.

– På et internasjonalt nivå er det svært få ikke-kaukasiske modeller på catwalken. Norge skiller seg dessverre ikke ut der, sier hun.

Brochmann deltok sammen med fem andre moteredaktører på en paneldebatt om tabuer i norsk motepresse. I panelet satt redaktørene for Elle, Costume, VIXEN, Tableau og Tableau Talks. Sammen diskuterte de mangelen på minoriterer i motebransjen og pressen. 

– Kvinner i hijab har ikke vært relevant

Alle i panelet var stort sett enige om at minoriteter fremstilles for lite og er underrepresentert i den norske motebransjen. 

Sjefsredaktør for Elle, Signy Fardal, synes ikke hennes magasin trenger en kvinne med hijab på forsiden. 

– Det har ikke vært relevant, og det har ikke vært det vi er på jakt etter. Det har heller aldri vært en situasjon der vi har fått tilbudt en modell med hijab, og avvist henne.

Fardal er dessuten skeptsik til hodeplagget.

– Hijab er et symbol på en religion som folk flest i dette landet ikke forbinder med kvinnefrigjøring.

Ser muligheter for fremming av minoriteter

Sjefredaktør i Costume, Kine B. Hartz, mener at det er et sterkt behov for å se mangfold i motebransjen. Samtidig synes hun at bransjen beveger seg i en positiv retning. 

– Catwalken har et mye større mangfold nå enn for 10 år siden. Det som er fint med motebransjen, er at det er stor takhøyde og rom for å være seg selv. I tillegg er det en bransje som stadig er i utvikling, og det vil alltid være rom for noe nytt, sier Hartz. 

Hun forteller også at man ser flere minoriteter i motebransjen generelt. Som eksempel trekker hun fram Halima Aden, som er en hijab-bærende modell for et av de største modellbyråene i verden, IMG Models.

– Ingen lik meg var representert  

Anna Rasmia studerer markedsføring på Handelshøyskolen BI. Ved siden av studiene driver hun en personlig blogg. Rasmia har vært moteinteressert så lenge hun kan huske. Hun reagerer på at det er for lite representasjon av minoriteter i norsk motebransje.

– Jeg så ingen som meg representert . Jeg ville sette premissene selv, og staret derfor min egen blogg. Der skriver jeg om mote, men også andre ting som jeg synes er viktig. Jeg skapte mitt eget univers, der jeg kan snakke ut om min religion og kultur. 

Rasmia synes norsk motebranje burde bli friskere. 

– For meg har motebransjen generelt vært for ensfarget. Man tør ikke å skille seg ut av frykt for å ikke passe inn. Det samme kan vel gjelde for de som velger å fremme norsk mote også, forteller hun.

Viktig å løfte frem nye navn

Brochmann mener at det er de kommersielle motemagasinene sin jobb å få frem nye, interessante samfunnsdebattanter inn i motediskurs.

– Det er viktig å løfte frem kvinner med høy og klar stemme, og plukke dem fram som interessante og viktige personligheter.

Begge redaktørene ser på det som sitt ansvar å løfte frem minoriteter i bransjen deres.

– Det er vår jobb som journalister å speile samfunnet, mener Brochmann.

Minoriteters eget ansvar å bli representert

Hartz mener også at minoriteter selv må sørge for å bli representert i alle typer bransjer. 

– Minoriteter har også et ansvar for å søke seg til bransjer hvor de er underrepresentert, som for eksempel motebransjen. Motebyråene må selvfølgelig også være flinkere på å ta disse imot.

Blonde modeller populært

Professor Kristin Orgeret på Institutt for Journalistikk på HiOA, har lenge forsket på kjønn og medier. I 2012 forsket hun sammen med andre om hvordan kvinner med minoritetsbakgrunn ble representert i norske kvinneblader.

– På et tidspunkt la vi alle magasinene ned på bakken for å få et overblikk over hvor mange kvinner med minoritetsbakgrunn de hadde bruk på forsiden. Synet var sjokkerende. Det var nesten utelukkende smale blonde kvinner.

Hun forklarer at det fantes noen kvinner med minoritetsbakgrunn inne i magasinene.
 

– Da ble ikke deres minoritetsbakgrunn nevnt, da var de omtalt som helt norske. Disse kvinnene var også ekstremt vellykkede på alle områder, så det kan virke som kvinnene nesten må være perfekte for å nå gjennom nåløyet.

Representasjon skaper tilhørighetsfølelse

Hun syntes det er en dårlig unnskyldning at det ikke finnes nok minoritetskvinner å velge mellom.

– Å være representert i media er essensielt. Å ikke være representert i media, kan gjøre at man ikke føler seg som en del av landet man tilhører, avslutter hun.