Fra mur til samarbeid

Tyskland er Norges viktigste samarbeidspartner, fremhever utenriksminister Jonas Gahr Støre. Den andre verdenskrigen hadde gjort en brå slutt på mange av relasjonene mellom de to landene.
Tirsdag, 10 november, 2009 - 16:11


– Berlinmurens fall hadde konkrete konsekvenser for de tysk-norske forbindelsene, sier Daniela Büchten. Som utstillings- og arrangementsansvarlig på Nasjonalmuseet er hun med på å åpne utstillingen Murens fall fra fredelig revolusjon til tysk gjenforening.

Tysk-norske relasjoner

– Tyskland er Norges viktigste samarbeidspartner, sier Jonas Gahr-Støre. – Det gjelder både kultur, handel og økonomi. Bare de fem siste årene er forbindelsene blitt tettere.

Siden 2003 er eksporten til Tyskland mer enn doblet, mens importen er nesten doblet.

– Geografien knytter Norge og Tyskland sammen, sier Detlev Rünger, den tyske ambassadøren i Oslo. Han vektlegger spesielt to områder:

– Politisk og økonomisk samarbeid er nødvendig. Tyskland dekker mye av sitt energibehov med norsk olje og gass. En halv million tyskere besøker Norge hvert år.

I tillegg nevner han de kulturelle forbindelsene, for eksempel innenfor språk, historie og kunst.

Tid for å lege sårene

– Det tok lenger tid å få tilbake samarbeidet med Tyskland enn med andre europeiske land?

– Okkupasjonen førte til et dypt sår, og en sterk følelse av overgrep. Dette kom uventet på nordmenn. De hadde ikke hatt problemer med Tyskland tidligere, sier Rünger.

Han viser til forbindelser helt siden vikingtiden. Allerede på 1500-tallet kom tyskere for å arbeide med gruvedrift. I århundrer dro norske kunstnere til Tyskland for å lære.

– Igjen har nordmenn fått øynene opp for Berlin, sier Daniela Büchten, ansatt ved Nasjonalbiblioteket. Hun nevner norske kunstnere som bor og har bodd i den tyske hovedstaden: Vibeke Tandberg, Lars Ramberg, Børre Sæthre og Olav Christoffer Jenssen.

– Skreddersydd for tv

Nils Morten Udgaard var tysklandskorrespondent for Aftenposten for 20 år siden.

– Muren har bevart sin doble symbolverdi. På den ene siden viser muren et håpløst regime. På den andre siden har den blitt et symbol på frihet og glede, sier Udgaard. Han peker på enda en ting ved det som skjedde 9. november 1989:

– Hendelsen var som skreddersydd for tv. Dette gjorde berlinmurens fall til en stor hendelse. Det som hadde skjedd kunne ikke bli glemt igjen etterpå.

Seks millioner overvåket

Øst-berlinere strømmet over grensa natta for 20 år siden. For første gang på 28 år kunne de komme over til Vest-Berlin. Mellom 1961 og 1989 ble 78 000 fengslet for å ha prøvd å flykte til Vest-Berlin.  Mer enn 135 mistet livet i forsøket. Grensen ble åpnet for alle, noe som kom helt uforberedt på folk. Wahnsinn” - vannvidd- hørtes gang på gang. Berlinerne kunne ikke forstå det de selv opplevde:

– Ingen forventet at muren skulle åpnes så raskt. Ingen kunne forutse det, sier Jahn Otto Johansen.

 

Jahn Otto Johansen har vært korrespondent i Moskva, Washington og Berlin. Foto: Benedicte Johansen.

20 år etter er ikke alle like fornøyd med omveltningen. En undersøkelse gjort for det tyske ukebladet Stern, viser at hver sjuende innbygger i Berlin ønsker at muren ikke hadde blitt revet.

Selv om Johansen har forståelse for DDR-nostalgien som noen tyskere uttrykker, tviler han på at mange virkelig ønsker seg tilbake:

– Angiversystemet i Øst-Tyskland er nesten uten like i moderne historie, selv sammenlignet med nazi-Tyskland. Av de 16 millioner innbyggerne i DDR, ble seks millioner overvåket.

Han vektlegger Tysklands samarbeid med Norge:

– Tyskland er Norges viktigste politiske støtte. Det kulturelle aspektet har også kommet tilbake. Plassert midt i Europa er det der man blir best orientert om hva som skjer.

 

Emneord: